-
Norsk oljeindustri er blant verdens reneste, mener Gro Kielland. Bildet er fra Statfjord-feltet i Nordsjøen.
FOTO: Øyvind Hagen, StatoilHydro
Slik kan norsk industri kutte klimautslipp
Et nytt CO2-fond som finanseres ved hjelp av dagens CO2-avgift vil kunne reduseres utslippene direkte og brukes der vi får mest igjen for pengene. Brukerne av fondet kan omfatte all norsk industri, mener Gro Kielland.
AV:
gro
kielland
kommentar
Når det snakkes om klimagassutfordringer, fokuseres det ofte på petroleumsnæringen. Den norske petroleumsnæringen erkjenner at den er en del av en global klimautfordring. Næringen har lenge arbeidet med å redusere utslippene forbundet med sin virksomhet og har forpliktet seg til aktivt å arbeide videre for å redusere utslippene forbundet med norsk sokkelvirksomhet.
For kort tid siden ble KonKraft-rapporten, som omhandler Petroleumsnæringen og klimaspørsmål, overlevert olje- og energiminister Terje Riis-Johansen (www.konkraft.no).
Historie
Den norske CO 2 avgiften ble innført i 1991. Den har, siden den ble innført, vært høyere for petroleumsnæringen enn for annen industri. Avgiften har vært en pådriver til en positiv utvikling når det gjelder klimagassutslipp på norsk sokkel. I dag er utslipp av klimagasser for et produsert fat oljeekvivalenter på norsk sokkel cirka 8 kilo.
Globalt gjennomsnitt er cirka 20 kilo per produsert fat oljeekvivalenter. Vi brenner ikke gass som produseres på norsk sokkel under vanlig produksjon om vi ikke har eksportmuligheter for den, og vi har liten grad av lekkasjer og tap i rørledningssystemene våre. I tillegg har vi satset på energieffektivisering i vår virksomhet.
Når vi vet at kullkraft har dobbelt så stort utslipp av klimagasser per produserte energienhet som gasskraft har, blir det mening i at vi som nasjon kan bidra svært positivt ved å sørge for at vår naturgass kan erstatte kullkraft i Europa.
Vi har allerede gjort mye
Det totale utslipp av klimagasser i Norge var i 2007 på rundt 55 millioner tonn, hvorav utslippene fra norsk sokkel utgjorde 13,8 millioner tonn. Næringen har gjennom et stort antall energieffektiviseringstiltak, elektrifisering og fangs og lagring av CO 2 fra naturgassen redusert de årlige utslippene.
I perioden 1994–2007 var de reduserte utslippene på totalt 40 millioner tonn CO 2, og mot slutten av perioden var den årlige reduksjonen på 4,5 millioner tonn.
Nye tiltak gir en ytterligere årlig reduksjon på 1,3 millioner tonn CO 2 innen 2010. Videre er det identifisert ytterligere tiltak, som foreløpig ikke er besluttet, men som vil gi et ytterligere redusert utslipp på 800.000 tonn per år.
Norsk sokkelproduksjon i fremtiden
Etter hvert som feltene på sokkelen blir eldre, kreves det mer energi for å få hydrokarbonene ut av grunnen. Mer energi gir økte klimagassutslipp. Bakgrunnen for dette er at det i større grad er behov for å injisere vann og gass som trykkstøtte i reservoarene etter hvert som de blir eldre.
I tillegg kreves det kraft til pumping av olje og kondensat. Kraft til disse prosessene lages hovedsakelig av gassturbiner, og disse forårsaker hoveddelen av CO 2 -utslippene fra sokkelen.
Uten nye tiltak i tillegg til de som i dag er under implementering og planlegging, vil totalt CO 2-utslipp fra sokkelen i 2020 være på samme nivå som i dag (produksjonen går ned, utslipp per produsert fat øker). I 2030 vil totalt utslipp være halvert, grunnet avtagende produksjon.
Veien videre
I KonKraft-rapporten forplikter petroleumsnæringen seg til på årlig basis å gjennomgå pågående og mulige nye tiltak for næringen over de neste fem-ti årene.
Strøm fra land er en mulig vei til mindre utslipp for installasjonene ute i havet. Selv om en får dette til å bli lønnsomt for noen felt, medfører det store ekstrakostnader for mange feltutbygginger og er dermed ikke nødvendigvis en løsning som passer for alle felt.
Alternativ energi er noe vi ønsker å satse på og hvor petroleumsnæringen skal bidra. Realistisk sett vil imidlertid cirka halvparten av verdens energibehov fremdeles være dekket av fossilt brensel i 2030.
CO 2 fond
I 2008 ble det dannet et NO x-fond, som så langt ser ut til å ha en positiv effekt når det gjelder reduksjon av NO x-utslipp.
Etablering av et CO 2-fond vil trolig også kunne ha en svært positiv effekt, og foreslås tatt opp i årets valgkamp av miljøbevisste politiske partier.
På grunn av den høye CO 2-avgiften som har vært på plass over lang tid, er mange av de tiltakene som er kosteffektive å implementere i petroleumsnæringen allerede implementert. Det er fremdeles mange tiltak som er mulige, også ut over de som er under implementering og/eller planlegging. En kan imidlertid få større utslippsreduksjoner i dag for de samme pengene om de brukes i annen industri, hvor en ikke har hatt den høye CO 2-avgiften som pådriver over lang tid.
Et CO 2-fond kunne finansieres ved hjelp av CO 2-avgiften fra petroleumsnæringen (dette er dermed ikke noe forsøk på at næringen skal ”slippe unna”). Potensielle brukere av fondet burde omfatte all norsk industri; midlene bør brukes der de gir høyest grad av redusert utslipp. Slik ville avgiften brukes direkte til å redusere utslipp – og den brukes der en får mest igjen for pengene.
Les flere av Kiellands kommentarer under
Les også
Kjære debattant, vi vil gjerne ha engasjement, argumenter og dine synspunkter på sakene vi skriver om.
Hos Aftenbladet må du identifisere deg med fullt navn. Vi er sikre på at det gjør debatten mer åpen og interessant. Trusler, trakassering og hatske meldinger får ikke plass hos oss. Falske navn og profiler blir utestengt. Aftenbladet har mange lesere, husk det når du skriver. Les debattreglene. Vennlig hilsen Aftenbladet.Relaterte bilder
FOTO: BP
Olje og gass
-
Britene støtter Olje-Ola
Den britiske energiministeren Charles Hendry støtter energiminister Ola Borten Moe i kampen mot EUs forslag om en felles lov for sikkerhet offshore.
-
Tidligpensjon er hovedkamp
Når sokkelarbeiderne møter oljeselskapene i tariffoppgjør, står kampen for tidligpensjon helt sentralt.
Oljeservice
-
Statoil gir borekontrakter verdt 30 milliarder
På Statoils arbeidsliste står boring av brønner, plugging av gamle brønner, brønnoverhaling og vedlikehold på 18 plattformer. De som får jobben er KCA Deutag, Odfjell Drilling og Archer.
-
Meir opphogging i Vats
AF Gruppen har fått kontrakt med Gassco om riving og opphogging av stigerøyrsplattforma B-11. Oppdeling og gjenvinning vil skje ved AF sin base på Raunes i Vats.
Fornybar energi
-
Lyse endrer strømavtalen din
Fra 1. juni får du som 85.000 andre, en helt ny strømavtale hvis du er kunde hos Lyse. Framover skal du betale innkjøpspris for strømmen pluss et fast påslag på 45 kroner i måneden.
-
Strømløst på Tasta
Det ble en mørk 17.mai-ettermiddag på deler av Tasta.
Klima og miljø
-
Full klimakrangel i Bonn
Ei veke uti klimaforhandlingane i Bonn er ikkje partane eingong einige om møteplanen. Utviklingsland med Kina i spissen krev at rike land skal heva klima-ambisjonane. Eit anna viktig tema er korleis rike land skal rekna om klimamåla for 2020 til utsleppsmål for kvart enkelt år.
-
India gir Norge kamp om klimatoppverv
Nordmannen Harald Dovland har fått hard kamp om vervet som leder for arbeidsgruppen som skal jobbe for å få på plass en ny og juridisk bindende klimaavtale innen 2015.
Kommentarer