• Tilløp til sammenfall mellom meteorologi og økonomi finner vi i tankesett, metoder og redskaper som tas i bruk for å kartlegge virkemåten for værsystemer og økonomiske systemer, skriver Klaus Mohn.

    FOTO: Finn E. Våga

Stormkast og bølger i norsk økonomi

Når økonomer omtaler kortsiktige variasjoner i verdensbildet, støtter vi oss gjerne til begreper fra vær og værmelding. Vi snakker om brå kast og omslag, medvind og motvind, og ikke minst går det ofte i ulike typer bølger.

Dette er ikke tilfeldig. Makroøkonomiske mekanismer og modeller har nemlig visse fellestrekk med systemene som styrer været. Elementer av forårsaking og forutsigbarhet finner vi både i økonomiske svingninger og værmessige variasjoner. Samtidig må både økonomer og meteorologer ta høyde for store innslag av tilfeldighet og usikkerhet.

Tilløp til sammenfall mellom meteorologi og økonomi finner vi i tankesett, metoder og redskaper som tas i bruk for å kartlegge virkemåten for værsystemer og økonomiske systemer, henholdsvis.

Modeller for å forstå verden

Fra forskningen vet vi for eksempel at små variasjoner i startbetingelsene for et dynamisk system kan skape store variasjoner på lengre sikt – både når det gjelder utviklingen i vær og økonomi. Kaosteori og sommerfugleffekter er velkjente begreper innenfor både økonomi og meteorologi.

Enda vanligere er det imidlertid å konsentrere seg om de forutsigbare delene av systemene man studerer. Derfor blir data samlet fra flest mulige observasjonspunkter. Man kartlegger deretter forbindelser og årsakssammenhenger i datasettet, og det hele kombineres i sinnrike matematiske modeller.

Et viktig mål med slike redskaper er å bedre forståelsen av verden rundt oss. Med utgangspunkt i dagens situasjon brukes i tillegg modellene for å forutsi den framtidige utviklingen.

Kristen Gislefoss og Kristin Halvorsen baserer seg dermed på redskaper som ligner på hverandre når de presenterer prognoser for henholdsvis vær og verdiskaping i farvannet foran oss.

Resultat av utenlandsk vær

I Norge er været langt på vei et resultat av været utenlands. Slik er det også med de økonomiske konjunkturene. En liten åpen økonomi som Norge er nærmest å betrakte som en jolle på verdenshavet. Stormen der ute skaper bølger i etterspørsel og priser for norsk eksport, og dette har konsekvenser for aktivitet og sysselsetting i hjemlige bedrifter.

Dagens forståelse av økonomiske konjunkturer bygger på innsikt opparbeidet allerede tidlig på 1930-tallet av den norske økonomen Ragnar Frisch. I en banebrytende artikkel problematiserte Frisch rundt sjokk og spredning i dynamiske økonomiske systemer. Her etablerte han et tankesett som fortsatt er framtredende i analyser av økonomiske svingninger.

Teorier om økonomiske konjunkturer beskriver ofte økonomien som en likevekt som stadig forstyrres av uforutsigbare impulser. Vi kan tenke oss en glasskule som pendler fra en gardinstang. Så lenge vi gir den en dytt fra tid til annen, vil den fortsette å pendle. Uten forstyrrelser vil den falle til ro.

Vår økonomiske virkelighet utsettes for stadige sjokk og forstyrrelser, og får derfor aldri tid til å falle helt til ro. Den økonomiske veksten går opp og ned, arbeidsledigheten stiger og faller og finansmarkedene speiler stadige svingninger i inntekts- og formuesutviklingen.

Til grunn for slike bølger ligger mer eller mindre forutsigbare impulser fra verden rundt oss. Eksempler er oljeprisøkning, tilbakeslag i eksportmarkedene, teknologiske nyvinninger, oppdagelser av naturressurser, omlegging av økonomisk politikk, kriger og andre kriser.

To sjokkimpulser

Fra tid til annen kan sjokkene mot økonomien bli så intense at den økonomiske likevekten endrer posisjon og karakter. Glasskulen får en så kraftig dytt at festet sklir langs gardinstangen, og pendlingen fortsetter fra et nytt utgangspunkt. Når økonomer snakker om varige endringer, permanente sjokk eller strukturelle skift er det denne type kraftige impulser vi har i tankene.

Verden i dag preges av finanskrise, oljeprisfall og globalt økonomisk tilbakeslag.

Mange er vi som nå funderer på forklaringene bak forløpet, hva som kan bringe oss ut av situasjonen og ikke minst om økonomien har tatt varig skade av krisen.

Tilbakeslaget vi nå står overfor er trolig forårsaket av to sjokkartede impulser mot verdensøkonomien. Først kom den kraftige økningen i råvareprisene i perioden 2004-2008, som etter hvert ble en belastning for vekst og verdiskaping, spesielt i framvoksende økonomier. På toppen av dette kom finanskrisen, som fikk verdensøkonomien til å vakle i løpet av høsten 2008.

Kapitalmarkedet representerer på mange måter infrastrukturen i den moderne nettverksøkonomien. Når banksystemet rakner, kan betydningen sammenlignes med de vidtrekkende virkningene for samfunnet av at vann- eller strømforsyningen svikter.

Sjokket fra finanskrisen har kortsiktige virkninger via økte risikopremier og fallende aksjemarkeder. Tilgangen til kapital blir begrenset, og investorene vrir oppmerksomheten fra langsiktig vekst til kortsiktig lønnsomhet.

Virkninger på mellomlang sikt får vi når impulsene fra finanskrisen når realøkonomien, slik at samlet etterspørsel, økonomisk aktivitet og sysselsetting dempes i en lengre forbigående periode.

Langsiktige virkninger har vi først dersom finanskrisen eller politikernes respons legger en vedvarende demper på økonomiens vekstevne. I så fall har finanskrisen gitt opphav til et strukturelt skift, eller en vedvarende endring i økonomiens virkemåte.

Ny likevekt søkes

Det økonomiske tilbakeslaget er dermed et resultat av forskjellige impulser, som igjen har satt i gang ulike typer bølgebevegelser i verdensøkonomien. Gradvis søker økonomien mot en ny likevektssituasjon. Men før vi når så langt vil nye sjokk sende oss litt eller langt i en annen retning.

Da forstår vi også at det blir krevende å lage gode prognoser for hvordan økonomisk aktivitet og sysselsetting faktisk vil komme til å utvikle seg, i verden generelt og i Norge spesielt.

Sikkert er det likevel at Norge står bedre rustet til å møte utfordringene fra finanskrisen på en bedre måte enn mange av våre naboland. Vår hjemlige bankkrise for nesten 20 år siden bidro til styrket regulering, bedre oppfølging og noe mer nøktern atferd i finanssystemet, slik at norske banker i dag framstår som mer robuste overfor mislighold og tap enn det som er vanlig i mange andre land.

130 mrd. oljekroner

Høy aktivitet i den norske petroleumsnæringen bidrar også til at de negative internasjonale impulsene ikke virker like ødeleggende for den samlede økonomiske aktiviteten i Norge som i mange land rundt oss.

Til slutt har store olje- og gassinntekter gjennom mange år gitt oss en handlefrihet i den økonomiske politikken som de fleste kan misunne oss. Regjeringen bruker i år 130 milliarder (!) oljekroner for å tilføre økonomien en vekstimpuls tilsvarende 3 prosent av samlet verdiskaping.

Alt i alt er det derfor god grunn til å tro at vi redder oss helskinnet gjennom dagens bølger – helt til en ny og uventet brottsjø treffer oss fra en annen retning …



Les også

Siste fra Kommentar

Relaterte bilder

FOTO: Jan Inge Haga

Siste nytt

Siste 100 saker