Det snakkes mye om at oljeeventyret i Norge går mot slutten. Men først skal vi altså produsere like mye olje til som vi allerede har gjort.
Olje og offshoreindustri, shipping og maritime næringer og fisk er tradisjonsrike næringer der Norge har en internasjonal ledende posisjon. I tillegg har vi hatt vannkraften som med tilførsel av stabil og rimelig kraft gjorde metallproduksjon til en stor sysselsetter i mange bygder på vestlandet.
Vi liker ikke det vi er gode på
Men, ualminnelig komprimert og unyansert; liker vi ikke oljen for den er skitten, rederne for de betaler ikke skatt og vi liker ikke fiskeoppdrett, blant annet fordi fisken skiter i sjøen (sic.)
Og vannkraften, vannkraften er bedre eksportert til Holland fordi produksjon av metaller ikke er kunnskapsrikt og spennende nok for professorer og statsråder.
Vi vil gjerne gjøre noe annet. Vi skal være kunnskapsrike og vi skal bygge vindmøller i stedet for boremaskiner, vi skal satse på de unge og på eldreomsorg i stedet for kraftkrevende industri og båter.
Kort sagt gjør vi det de fleste andre vestlige land gjør. Vi kutter ut det vi er eller har vært gode på for å gjøre noe annet som er kjekkere. Og det er flott og riktig å utvikle seg videre. Eldreomsorg er uten tvil en av de største utfordringene velferds-Norge har, men det vil aldri gi eksportinntektene som trengs for å betale for den. Vi må gjøre noe annet i tillegg.
Foran et tronskifte
Finanskrisen eksponerte en sterk polarisering i geopolitikken. Kina, India og Brasil har eksponentiell vekst mens vesten, kanskje med Tyskland som et hederlig unntak, går tilbake og er i en skummel spiral med galopperende lånefinansierte offentlige utgifter. Russland lurer også der ute med sine enorme naturgitte ressurser
Vi står foran et tronskifte både økonomisk og politisk for de to elementene går hånd i hånd.
Og forskjellen?
Kina og India
Kina og India har tatt utgangspunkt i en stor, arbeidsom og kostnadseffektiv arbeidsstyrke, tilført kompetanse gjennom en enorm satsing på høyere utdanning (India utdanner 300,000 ingeniører i året) og blitt verdens forbruksvarefabrikk. India har i tillegg blitt den ledende aktøren innenfor IT og datateknologi med samme utgangspunkt. Brasil tar konsekvensen av at de sitter på noen av verdens største oljeforekomster og bygger opp både lokal industri og får store eksportinntekter.
USA og Europa
I USA og Europa på den annen side, har man valgt å sette bort produksjon som tradisjonelt har gitt eksportinntekter og i stedet tatt en økt satsing på produksjon av interne tjenester. De bruker stadig mer penger på å stelle hverandre og de låner pengene i stedet for å tjene dem gjennom eksport fra tradisjonell eksportindustri. Unntaket er Tyskland, som gjennom 10 års målrettet satsing på å øke konkurransekraften og på produktutvikling har blitt verdensledende innenfor bilindustrien for eksempel; et område der USA var enerådende for mindre enn 40 år siden.
Parodier på oss selv
På mange måter kan man si at imperialistene er i ferd med å fremstå som parodien på kolonistatene - og omvendt.
De gode satser på å bli enda bedre på det de allerede er gode på; vi andre vil helst være middelmådige i noe annet.
Det snakkes mye om at oljeeventyret i Norge går mot slutten. Men først skal vi altså produsere like mye olje til som vi allerede har gjort. I tillegg har medlemsbedriftene i Intsok, organisasjonen for norske leverandører til oljeindustrien, i år internasjonale inntekter på over 100 milliarder kroner – snart mer enn inntektene fra oljeeksporten selv. Norsk teknologi vil og skal stå i førersetet når Brasil går inn i sitt 50-årsløp med effektiv oljeproduksjon. Snart kommer de også i en fase med modne felt og da skal vi være der med utprøvd, effektiv og trygg teknologi for haleproduksjon.
Gode forutsetninger
Vi har alle forutsetninger for å både være gode på havbruk, men også til å utnytte maritime ressurser i øvrig matproduksjon, kosttilskudd og medisiner, og i skrivende stund utrustes nok et seismikkskip med norsk teknologi, på et norsk skipsverft.
Skal vi fortsatt være verdens beste land å bo i om 30 år må vi våge å satse på de områdene der vi allerede er gode. Vi må våge å utfordre, utvikle og gjøre levedyktige viktige eksportnæringer og ta internasjonalt lederskap der vi allerede er gode. Det er ikke å si at ikke skal legge til rette for også andre næringer, men inntektene fra tradisjonell industri kan og skal finansiere forskning og utvikling innenfor andre områder. Vi kan bygge opp nye næringer i parallell.
Trenger ikke nytt lerret
Det må ikke og er ikke nødvendig å viske ut eksisterende næringer for å tegne bilder av nye; vi kan tegne nye bilder ved siden av eller oppå og vi har råd til å gjøre det med bred pensel og i mange farger også. Vi trenger ikke mer klaging over det vi er gode på. Vi trenger visjoner, langsiktighet, forutsigbarhet og handlekraft og vi trenger det nå.
Kommentarer