-
-
India utdanner 300,000 ingeniører i året) og blitt verdens forbruksvarefabrikk. India har i tillegg blitt den ledende aktøren innenfor IT og datateknologi.
Utdanner 300.000 ingeniører i året
Kina og India bygger opp arbeidsstyrken sin og tilfører den kompetanse. Hva gjør Europa og USA med sine konkurransefortrinn?
AV:
svein
olav
simonsen
kommentar
- Såkorn, spirer og bøllefrø
- «Vi kan skape flere IKM-er»
- «Ta tilbake miljø- og klimasaken»
- Kos med misnøye-fylket
- Babels fylke
- – Svaret finnes i historien
- Svein Olav Simonsen
- De lange ekstra milene
- La oss komme i gang i Lofoten!
- Hva kommer først – høna eller gullegget?
- Nyanser i grønt
- Om høvdinger og indianere i bananrepublikken
Det snakkes mye om at oljeeventyret i Norge går mot slutten. Men først skal vi altså produsere like mye olje til som vi allerede har gjort.
Olje og offshoreindustri, shipping og maritime næringer og fisk er tradisjonsrike næringer der Norge har en internasjonal ledende posisjon. I tillegg har vi hatt vannkraften som med tilførsel av stabil og rimelig kraft gjorde metallproduksjon til en stor sysselsetter i mange bygder på vestlandet.
Vi liker ikke det vi er gode på
Men, ualminnelig komprimert og unyansert; liker vi ikke oljen for den er skitten, rederne for de betaler ikke skatt og vi liker ikke fiskeoppdrett, blant annet fordi fisken skiter i sjøen (sic.)
Og vannkraften, vannkraften er bedre eksportert til Holland fordi produksjon av metaller ikke er kunnskapsrikt og spennende nok for professorer og statsråder.
Vi vil gjerne gjøre noe annet. Vi skal være kunnskapsrike og vi skal bygge vindmøller i stedet for boremaskiner, vi skal satse på de unge og på eldreomsorg i stedet for kraftkrevende industri og båter.
Kort sagt gjør vi det de fleste andre vestlige land gjør. Vi kutter ut det vi er eller har vært gode på for å gjøre noe annet som er kjekkere. Og det er flott og riktig å utvikle seg videre. Eldreomsorg er uten tvil en av de største utfordringene velferds-Norge har, men det vil aldri gi eksportinntektene som trengs for å betale for den. Vi må gjøre noe annet i tillegg.
Foran et tronskifte
Finanskrisen eksponerte en sterk polarisering i geopolitikken. Kina, India og Brasil har eksponentiell vekst mens vesten, kanskje med Tyskland som et hederlig unntak, går tilbake og er i en skummel spiral med galopperende lånefinansierte offentlige utgifter. Russland lurer også der ute med sine enorme naturgitte ressurser
Vi står foran et tronskifte både økonomisk og politisk for de to elementene går hånd i hånd.
Og forskjellen?
Kina og India
Kina og India har tatt utgangspunkt i en stor, arbeidsom og kostnadseffektiv arbeidsstyrke, tilført kompetanse gjennom en enorm satsing på høyere utdanning (India utdanner 300,000 ingeniører i året) og blitt verdens forbruksvarefabrikk. India har i tillegg blitt den ledende aktøren innenfor IT og datateknologi med samme utgangspunkt. Brasil tar konsekvensen av at de sitter på noen av verdens største oljeforekomster og bygger opp både lokal industri og får store eksportinntekter.
USA og Europa
I USA og Europa på den annen side, har man valgt å sette bort produksjon som tradisjonelt har gitt eksportinntekter og i stedet tatt en økt satsing på produksjon av interne tjenester. De bruker stadig mer penger på å stelle hverandre og de låner pengene i stedet for å tjene dem gjennom eksport fra tradisjonell eksportindustri. Unntaket er Tyskland, som gjennom 10 års målrettet satsing på å øke konkurransekraften og på produktutvikling har blitt verdensledende innenfor bilindustrien for eksempel; et område der USA var enerådende for mindre enn 40 år siden.
Parodier på oss selv
På mange måter kan man si at imperialistene er i ferd med å fremstå som parodien på kolonistatene - og omvendt.
De gode satser på å bli enda bedre på det de allerede er gode på; vi andre vil helst være middelmådige i noe annet.
Det snakkes mye om at oljeeventyret i Norge går mot slutten. Men først skal vi altså produsere like mye olje til som vi allerede har gjort. I tillegg har medlemsbedriftene i Intsok, organisasjonen for norske leverandører til oljeindustrien, i år internasjonale inntekter på over 100 milliarder kroner – snart mer enn inntektene fra oljeeksporten selv. Norsk teknologi vil og skal stå i førersetet når Brasil går inn i sitt 50-årsløp med effektiv oljeproduksjon. Snart kommer de også i en fase med modne felt og da skal vi være der med utprøvd, effektiv og trygg teknologi for haleproduksjon.
Gode forutsetninger
Vi har alle forutsetninger for å både være gode på havbruk, men også til å utnytte maritime ressurser i øvrig matproduksjon, kosttilskudd og medisiner, og i skrivende stund utrustes nok et seismikkskip med norsk teknologi, på et norsk skipsverft.
Skal vi fortsatt være verdens beste land å bo i om 30 år må vi våge å satse på de områdene der vi allerede er gode. Vi må våge å utfordre, utvikle og gjøre levedyktige viktige eksportnæringer og ta internasjonalt lederskap der vi allerede er gode. Det er ikke å si at ikke skal legge til rette for også andre næringer, men inntektene fra tradisjonell industri kan og skal finansiere forskning og utvikling innenfor andre områder. Vi kan bygge opp nye næringer i parallell.
Trenger ikke nytt lerret
Det må ikke og er ikke nødvendig å viske ut eksisterende næringer for å tegne bilder av nye; vi kan tegne nye bilder ved siden av eller oppå og vi har råd til å gjøre det med bred pensel og i mange farger også. Vi trenger ikke mer klaging over det vi er gode på. Vi trenger visjoner, langsiktighet, forutsigbarhet og handlekraft og vi trenger det nå.
Les også
Kjære debattant, vi vil gjerne ha engasjement, argumenter og dine synspunkter på sakene vi skriver om.
Hos Aftenbladet må du identifisere deg med fullt navn. Vi er sikre på at det gjør debatten mer åpen og interessant. Trusler, trakassering og hatske meldinger får ikke plass hos oss. Falske navn og profiler blir utestengt. Aftenbladet har mange lesere, husk det når du skriver. Les debattreglene. Vennlig hilsen Aftenbladet.Relaterte bilder
FOTO: Jan Tore Glenjen
Olje og gass
-
Britene støtter Olje-Ola
Den britiske energiministeren Charles Hendry støtter energiminister Ola Borten Moe i kampen mot EUs forslag om en felles lov for sikkerhet offshore.
-
Tidligpensjon er hovedkamp
Når sokkelarbeiderne møter oljeselskapene i tariffoppgjør, står kampen for tidligpensjon helt sentralt.
Oljeservice
-
Statoil gir borekontrakter verdt 30 milliarder
På Statoils arbeidsliste står boring av brønner, plugging av gamle brønner, brønnoverhaling og vedlikehold på 18 plattformer. De som får jobben er KCA Deutag, Odfjell Drilling og Archer.
-
Meir opphogging i Vats
AF Gruppen har fått kontrakt med Gassco om riving og opphogging av stigerøyrsplattforma B-11. Oppdeling og gjenvinning vil skje ved AF sin base på Raunes i Vats.
Fornybar energi
-
Lyse endrer strømavtalen din
Fra 1. juni får du som 85.000 andre, en helt ny strømavtale hvis du er kunde hos Lyse. Framover skal du betale innkjøpspris for strømmen pluss et fast påslag på 45 kroner i måneden.
-
Strømløst på Tasta
Det ble en mørk 17.mai-ettermiddag på deler av Tasta.
Klima og miljø
-
Full klimakrangel i Bonn
Ei veke uti klimaforhandlingane i Bonn er ikkje partane eingong einige om møteplanen. Utviklingsland med Kina i spissen krev at rike land skal heva klima-ambisjonane. Eit anna viktig tema er korleis rike land skal rekna om klimamåla for 2020 til utsleppsmål for kvart enkelt år.
-
India gir Norge kamp om klimatoppverv
Nordmannen Harald Dovland har fått hard kamp om vervet som leder for arbeidsgruppen som skal jobbe for å få på plass en ny og juridisk bindende klimaavtale innen 2015.
Kommentarer