-
Illustrasjonen viser et tenkt Sway-kraftverk langt til havs.
Vind er i vinden
Det er forventet at det vil bli investert i størrelsesorden 750 milliarder kroner i offshore vindkraft i Europa alene de neste ti årene.
AV:
åslaug
haga
kommentar
Det er også kraftig satsning på offshore vindkraft i USA og Asia. Den britiske statsminister tildelte nylig lisenser til å utvikle 32 GW offshore vindkraft på britisk sokkel, med byggestart planlagt i 2014.
Den europeiske vindkraftorganisasjonen, EWEA, forventer at offshore vindkraft vil sysselsette tett på 300.000 mennesker i Europa i 2030.
Markedene er i stor grad politisk drevet som effektive tiltak i forhold til klima, energiforsyningssikkerhet og næringsutvikling.
Begrenset hjemmemarked
Mange ønsker at vind skal være i vinden også i Norge. Realiteten er i imidlertid at vi har et meget begrenset hjemmemarked og det knytter seg usikkerhet til regjeringens satsing fremover.
Samtidig vet vi at norsk næringsliv og norske forskningsmiljøer er verdensledende innen en rekke disipliner som er relevante for den storstilte utbyggingen av vindkraft på blant annet britisk og tysk sektor av Nordsjøen.
For eksempel innen marine operasjoner, marine strukturer, marin logistikk, marine kraftsystemer, oseanografi og meteorologi og drift og vedlikehold offshore.
Norsk verfts- og verkstedsindustri står overfor store utfordringer med hensyn til manglende oppdrag. Dette betyr også at viktig kompetanse står i fare for å forvitre, en kompetanse som vi betrakter som norsk offshore- og leverandørindustris kanskje største fortrinn i et ellers svært tøft energimarked offshore.
Å la denne kompetansen forvitre vil være en stor unnlatelsessynd i norsk industrihistorie.
Testprogram
Med dette utgangspunkt inntar norsk «vind-lobby» en pragmatisk holdning og tenker som følger: Vel, kanskje får vi ikke noe sving på hjemmemarkedet for vind i de nærmeste årene, men hva er det da som må til for at vi ikke skal miste de industrielle mulighetene?
Norsk Industri, de viktigste forskningsmiljøene og interesseorganisasjoner er enige om at det viktigste er å få etablert et norsk test- og demonstrasjonsprogram for havvindteknologi og havenergi i Norge.
Programmet har fått arbeidstittel «Demo 2020». Dette programmet vil utløse etablering av den «hjemmebanen» norsk industri og norske forskningsmiljø trenger for å kunne få fram komponenter og komplette systemløsninger og dermed kvalifisert norske teknologi og industrileveranser.
Dette vil kunne bidra til at Norge kan ta sin del av verdiskapingen som vil finne sted i ved utbygging av offshore vindkraft, spesielt i Nord- Europa.
Utbyggingene starter
Utbyggingene i Nord-Europa starter «nå». Demo 2020 må derfor etableres fra og med 2011 slik at vi rekker å få fram nødvendige referanseprosjekter i tide.
Vi ser for oss et offentlig og privat finansiert program med et tidsperspektiv fra 2011 – 2015 for første fase, og så videre fram mot 2020.
Målet er ganske enkelt å demonstrere norsk teknologi og kompetanse, for eksempel fundamentering, understell, installasjon og kabling.
Programmet vil bidra til å utvikle en slagkraftig nasjonal industri- og forskningsklynge innen havvindteknologi og -tjenester. Dette vil gi grunnlag for økt sysselsetting og verdiskaping blant norske leverandørbedrifter.
Det holder å lytte
Norsk Industri har tro på at Demo 2020 vil kunne akselerere en gryende prosess hvor enkelte norske bedrifter har kjempet seg inn i det internasjonale havvindmarkedet.
Vi vil dermed kunne beholde og skape nye industriarbeidsplasser langs kysten hvor vi finner størsteparten av industriutviklingen.
Er det ikke nettopp dette regjeringen er på jakt etter i sine rådslag landet rundt?
Noen ganger trenger man ikke å reise så langt for å få råd – det holder ofte å lytte.
Les også
Kjære debattant, vi vil gjerne ha engasjement, argumenter og dine synspunkter på sakene vi skriver om.
Hos Aftenbladet må du identifisere deg med fullt navn. Vi er sikre på at det gjør debatten mer åpen og interessant. Trusler, trakassering og hatske meldinger får ikke plass hos oss. Falske navn og profiler blir utestengt. Aftenbladet har mange lesere, husk det når du skriver. Les debattreglene. Vennlig hilsen Aftenbladet.Relaterte bilder
FOTO: Knut Falck/Scanpix
Olje og gass
-
Britene støtter Olje-Ola
Den britiske energiministeren Charles Hendry støtter energiminister Ola Borten Moe i kampen mot EUs forslag om en felles lov for sikkerhet offshore.
-
Tidligpensjon er hovedkamp
Når sokkelarbeiderne møter oljeselskapene i tariffoppgjør, står kampen for tidligpensjon helt sentralt.
Oljeservice
-
Statoil gir borekontrakter verdt 30 milliarder
På Statoils arbeidsliste står boring av brønner, plugging av gamle brønner, brønnoverhaling og vedlikehold på 18 plattformer. De som får jobben er KCA Deutag, Odfjell Drilling og Archer.
-
Meir opphogging i Vats
AF Gruppen har fått kontrakt med Gassco om riving og opphogging av stigerøyrsplattforma B-11. Oppdeling og gjenvinning vil skje ved AF sin base på Raunes i Vats.
Fornybar energi
-
Lyse endrer strømavtalen din
Fra 1. juni får du som 85.000 andre, en helt ny strømavtale hvis du er kunde hos Lyse. Framover skal du betale innkjøpspris for strømmen pluss et fast påslag på 45 kroner i måneden.
-
Strømløst på Tasta
Det ble en mørk 17.mai-ettermiddag på deler av Tasta.
Klima og miljø
-
Full klimakrangel i Bonn
Ei veke uti klimaforhandlingane i Bonn er ikkje partane eingong einige om møteplanen. Utviklingsland med Kina i spissen krev at rike land skal heva klima-ambisjonane. Eit anna viktig tema er korleis rike land skal rekna om klimamåla for 2020 til utsleppsmål for kvart enkelt år.
-
India gir Norge kamp om klimatoppverv
Nordmannen Harald Dovland har fått hard kamp om vervet som leder for arbeidsgruppen som skal jobbe for å få på plass en ny og juridisk bindende klimaavtale innen 2015.
Kommentarer