Dette er sju prosent av de totale norske klimagassutslippene og tilsvarer CO
2-utslipp fra fire Mongstad-gasskraftverk.
Rapporten er utarbeidet av miljørådgivningsfirmaet Bergfald & Co på oppdrag fra Norsk Industri, Norsk Returmetallforening og Norsk returpapirforbund.
Vi kaster stadig mer
De siste årene har avfallsproduksjonen i Norge gått opp dramatisk. I 2006 kastet vi 423 kg avfall per innbygger i Stavanger.
Et lite tilbakeblikk: I 1950 produserte vi gjennomsnittlig 25 kg avfall per innbygger i Stavanger. Dette betyr at avfallsproduksjonen har nesten 16-doblet seg på 57 år! Vi har fått bedre råd, og det er av den grunn vi kjøper mer – og kaster mer enn før. Samtidig som at alt vi kjøper i dag er pakket inn, og at varene ofte er overemballerte.
Når det gjelder mat, kastet vi 352.000 tonn matavfall i 1999 i hele Norge. Fem år seinere hadde mengden matavfall økt med 25 prosent til 440.000 tonn. I dag produserer vi 500.000 tonn matavfall.
Løsningen på avfallsproblemet er selvfølgelig at vi må redusere avfallsmengden vår; at vi kjøper nok og ikke for mye. At vi spør oss selv om det er behov for alt det vi kjøper, og at vi kjøper kvalitetsvarer som holder lenge.
Avfall kan brukes om igjen
Men så lenge vi produserer avfall er det også viktig å sortere søppel slik at avfallet kan gå til gjenvinning. 90 prosent av avfallet som vi produserer kan gjenvinnes og brukes om igjen.
Plast blir for eksempel til søppelsekker, fleecegenser, ryggsekker eller kontorstoler. Glass kan bli til nytt glass eller isolasjonsmateriale til hus, mens metall kan bli til sykkel- eller bildeler, makrell- eller leverposteibokser. Husholdningspapir brukes blant annet til avis-, toalett- eller kopipapir mens organisk avfall blir til flott kompostjord som man igjen kan bruke til gjødsling i egen hage.
Dette viser at avfall er en ressurs, samtidig som vi slipper å ta i bruk nye råstoffer som det ikke finnes uendelig av i verden.
Rapporten fra Bergfald & Co viser at det er et stort potensial i å øke gjenvinning når det gjelder husholdningsavfall i Norge. Og det er jeg helt enig i. Søppelsortering er en slags miljødugnad som absolutt alle bør delta i.
Ganske flinke
I Stavanger og omegn har husholdningene henteordninger for organisk avfall og papp og papir. Dette er altså noe alle bør sortere når det først er tilrettelagt for dette.
I tillegg kan folk sortere ut plast, glass og metall og levere på miljøstasjonene som det finnes rikelig av rundt omkring.
Miljøstasjonene står på sentrale plasser, ofte ved store dagligvarebutikker slik at vi kan ta med avfallet vårt når vi uansett er ute og handler.
I dag går 64,8 prosent av søppelet vårt i Stavanger til materialgjenvinning, og sammenlignet med andre kommuner er vi i Stavanger ganske flinke når det gjelder søppelsortering.
For dårlig på plast
Det er imidlertid enda stor potensial: Når det for eksempel gjelder plast, sorterer vi ut i underkant av fire kg plast per innbygger i Stavanger. Samtidig finner man 26 kg plastavfall i restavfallsdunkene – jeg synes at det er flaut at ikke flere sorterer plastavfall og leverer på miljøstasjonen.
Siden jeg selv begynte å sortere ut alle avfallsfraksjoner, har mengden restavfallet blitt sterkt redusert. Og jeg må si at jeg føler det deilig tilfredsstillende hver gang jeg setter ut den lille svarte dunken med maks to poser avfall oppi.
Jeg ønsker et godt og «grønt» nyttår!
Kommentarer