Siden de store vannkraftutbyggingenes tid er forbi, er det neste rene alternativet på agendaen vind. Problemet er bare at vindmøller på land som kjent ikke er uproblematiske.
Den dagen det blir Alta- eller Mardøla-demonstrasjoner mot et vindkraftverk, kan dette løpet være kjørt. Fordi klimakampen ikke kan vinnes på bekostning av natur og miljø. Derfor rettes søkelyset i stigende grad mot de, foreløpig i alle fall, mer ukontroversielle havmøllene.
I EUs fornybardirektiv har vindmøller en sentral plass når 20 prosent av energien skal komme fra fornybare kilder. Selv om det fortsatt vil bli bygd vindmøller på land, anslår unionen at rundt halvdelen av den nye vindenergien som skal inn i strømnettet, kommer fra havet. Det er snakk om tusenvis av møller.
Norge har som kjent noen av de beste vindforholdene i verden. Enkelt sagt gir en vindmølle på land i Norge 50 prosent mer strøm enn i Danmark. Men det mest interessante er at en vindmølle plassert på norsk sokkel gir over 30 prosent mer strøm enn om den sto på land i Norge.
Frykten er at kraft fra havmøller foreløpig er for dyr. Ut fra en pris på 1,1 milliarder kroner og en strømproduksjon på 0,26 TWh, vil Jæren Energis vindkraftverk på Høg-Jæren produsere strøm til en kostnad på rundt kr. 4,20 per kilowattime ut fra investeringene.
Lyse har ved sitt store havmølleprosjekt beregnet at de vil få 4,5 TWh strøm for 20 milliarder kroner. Det gir snaut kr, 4,50 per kilowattime investert for offshorestrømmen. Som i dette regnestykket blir 30 øre dyrere per kilowattime enn strømmen fra Høg-Jæren over samme levetid. Ifølge eksperter trenger ikke drift og vedlikeholdskostnadene bli så ulike på land og hav fordi anleggene offshore vil ha flere stordriftsfordeler.
Innvendingene fra den norske vindbransjen, inkludert Lyse, er at utbyggerne til havs trenger kompetansen fra land før de kan gå offshore. Men på land har danskene allerede flere tiårs forsprang, mens Tyskland har 82.000 ansatte i vindbransjen. Derfor trenger ikke norske selskap finne opp hjulet på nytt.
Men havmøller er så langt fram at alt kan gå i stå om vi ikke fortsetter å bygge på land, hevder bransjen i Norge. Og tar feil. Fordi havmøller er så mangt.
Danskene har i mange år hatt flere havmølleanlegg på grunt vann, inntil 10-12 meter. Norske Owec Tower og Aker Kværner Verdal har allerede levert, eller har under arbeid, til sammen 15 vindmølleunderstell for større havdyp. I årene som kommer planlegges det tusenvis av nye bunnfaste vindmøller på inntil 70-80 meters dyp i Nordsjøen, norsk sokkel unntatt.
I mellomtiden jobbes det på spreng for å utvikle flytende havmøller til bruk på store dyp. Norske Sway og Hywind ligger godt an i racet som ender i full kommersiell produksjon om 4-8 år. Men det er altså ingen grunn til å vente på de flytende havmøllene.
Lyses gigantiske havmølleprosjekt vil komme på 45-60 meters havdyp. Det betyr at de allerede nå kan bygge dem med kjent teknologi - både for det som er under og over vann.
Men Lyse hadde ikke kommet noen vei i dag, selv om de ville. Fordi norske myndigheter ennå ikke har noe regime for utbygging av vindmøller til havs. Samtidig har de et mål om 30 TWh ny fornybar energi innen 2016. Mens potensialet for havmøller på norsk sokkel ifølge Enova er over 1000 ganger større enn dagens vannkraftproduksjon.
Desto mer haster det med lover og regler som ivaretar statens tarv samt natur- og fiskeriinteressene på norsk sokkel. Folk flest vil aldri akseptere at havmølleprosjekter må stå i kø bak kontroversielle landmøller - fordi politikerne ikke har fått ut fingen.
Kommentarer