Flere norske medier melder at det nå er bevist at biodrivstoff ikke er noen klimaløsning. Enkelte hevder til og med at biodrivstoff er verre for klimaet enn fossil bensin og diesel. Påstandene er knyttet til to artikler publisert i det amerikanske tidsskriftet Science (1, 2).
Begge artiklene tar for seg klimagassutslippene som oppstår når bruken av et landområde endres. For eksempel blir det frigjort store mengder CO
2 når man hugger skog og erstatter denne med dyrket mark.
Medfører biodrivstoff avskoging?
Dette er på ingen måte ny kunnskap: At avskoging fører til store utslipp klimagasser, har vært kjent lenge. Avskoging er rangert som den nest største bidragsyteren til menneskeskapte klimaendringer etter utslippene fra fossil energibruk, og det er all grunn til å ta dette på alvor.
Men er det slik at all produksjon av biodrivstoff fører til permanent avskoging eller annen skadelig arealbruksendring?
Og er dette i det hele tatt relevant for debatten i Norge?
Det er feil at all produksjon av biodrivstoff fører til økte utslipp av klimagasser, også om man ser på både direkte og indirekte arealendring.
Positivt klimaregnskap
Dette påpekes til og med i konklusjonene i begge de aktuelle artiklene i Science, men har ikke kommet nevneverdig godt fram i norske aviser. Artiklene fremhever at produksjon fra avfallsprodukter, dyrking av brakklagt jordbruksjord, bruk av flerårige vekster og energialger er metoder som gir et klart positivt klimaregnskap.
Studiene undersøker i hovedsak konsekvensen av den planlagte økte biodrivstoffproduksjonen i USA og produksjon i Asia. Bruken av biodrivstoff i Norge til nå har vært delvis basert på avfall enten i form av biogass, fiskeavfall eller brukt frityrfett, i relativt små volumer.
Norge har også importert biodiesel (eller råstoff) basert på rapsolje fra produksjon i EU og Øst-Europa. Øst-Europa har fortsatt et stort uutnyttet jordbrukspotensial. I EU dyrkes rapsen på jord som bønder tidligere fikk betalt for å ta ut av matproduksjon.
Vi importerer også en del brasiliansk etanol basert på sukkerrør. Etanolproduksjonen i Brasil har sin kjerne langt fra regnskogen i Amazonas og ekspanderer i stor grad på bekostning av beiteland.
Ikke skadelig
Norsk biodrivstoff bidrar derfor ikke til skadelig arealendring. Det er viktig å være klar over at biodrivstoff alene aldri kan løse de enorme klima- og energiutfordringene som verden i dag står ovenfor. Hvis man forsøker på det, vil det få katastrofale følger for både matvaresituasjonen og biologisk mangfold.
Vi må derfor også satse på en rekke andre alternativer, samtidig som vi må finne nye og bedre måter å produsere biodrivstoff på. De fleste skrekkscenariene som fra tid til annen dukker opp i mediene, tar utgangspunkt i at vi skal dekke en altfor stor andel av vårt energiforbruk med biodrivstoff, samtidig som det ikke regnes med noe teknologiutvikling.
Searchinger, T. el al, (2) har i sin studie for eksempel beregnet at USA skal nå sin biodrivstoffmålsetning på 20 prosent i 2016 kun med dagens teknologi. Det betyr at 43 prosent av alt areal som dyrkes i USA i dag, må benyttes til maisetanol, noe som selvsagt vil få dramatiske konsekvenser.
Ingen rot i virkeligheten
Men allerede i dag bygges det flere fabrikker i USA som skal produsere etanol fra hogst- og landbruksavfall. I tillegg satses det på vekster som gir langt høyere etanolutbytte per hektar enn det mais gjør.
Det er derfor ingen grunn til å tro at Searchinger og cos framtidsutsikter har rot i virkeligheten.
Biodrivstoff er et klimatiltak som kan implementeres raskt og som krever kun marginale endringer i infrastruktur. Skal biodrivstoff ha en klimaeffekt, må det brukes og produseres riktig. Det meste av dagens produksjon gir i større eller mindre grad positiv effekt.
Støtter norsk satsning
Men det er all grunn til å være på vakt i fremtiden.
Derfor støtter Zero utarbeidelsen av et statlig rapporterings- og sertifiseringssystem for biodrivstoff som skal benyttes i Norge.
Et slikt system vil trolig gjøre biodrivstoff til det best miljøkontrollerte landbruksproduktet på det norske markedet.
Vi er derfor ikke bekymret for en norsk satsning på biodrivstoff for å redusere klimautslippene fra transportsektoren.
- 1. Fargione, J. el al (2008). "Land Clearing and the Biofuel Carbon Debt." Science, February 7, 2008, DOI: 10.1126/science.1152747
- 2. Searchinger, T. el al (2008). "Use of U.S. Croplands For Biofuels Increases Greenhouse Gasses Through Emissions From Land Use Change." Science, February 7, 2008, DOI: 10.1126/science.1151861
Kommentarer