• FOTO: Anders Minge

Grønnsakshage som enøktiltak

Det begynner å bli vårlig her i Stavanger. Det er på tide å komme seg ut i hagen og starte på hagearbeidet. Og begynne med det største enøk-tiltaket man kan gjennomføre hvis man har hage.

For cirka ett år siden startet jeg min karriere som hobbygrønnsaksdyrker. Jeg lagde to enkle bed på 10 kvadratmeter hver i hagen min på Byhaugen, pluss at jeg hadde noen blomsterkasser på balkongen.

Jeg dyrket både poteter, løk, jordbær, kål, salat og urter. I tillegg plantet jeg et epletre og et plommetre, en ripsbusk og en blåbærbusk.

Miljøtiltak

Jeg kunne forsyne meg av velsmakende salat og urter gjennom hele sommeren. Seinere på året kunne jeg høste alt annet jeg hadde dyrket. Herlig!

Grønnsakshagen skulle være et av mine miljøtiltak i heimen. Både fordi jeg brukte verken kunstgjødsel eller plantevernmidler i dyrkingen, og fordi maten var den mest kortreiste jeg kunne få tak i.

Men så viste det seg at hagen var så mye mer: Det var deilig å komme seg ut i frisk luft og jobbe i hagen. Samtidig ga det en god følelse å kunne drive med selvberging og være litt mindre avhengig av den globale matvareproduksjonen.

Pluss at jeg har blitt bedre kjent med naboene våre!

Mye energi til mat

Undersøkelser viser at matproduksjon til en gjennomsnittshusholdning krever et energiforbruk på 52.000 kwh. Til sammenligning brukte en gjennomsnittshusholdning i Norge 21.000 kwh strøm til sitt direkte energiforbruk i 2004.

Direkte energiforbruk står for den strømmen som brukes til oppvarming av huset, varmtvann, alle elektriske apparater osv.

Det vil si at det indirekte strømforbruket knyttet til matvareproduksjonen for en gjennomsnittshusholdning er 2,5 ganger større enn det direkte strømforbruket til samme husholdningen!

Mye gjødsel

Det som gjør at maten vår har blitt så energikrevende, er blant annet at i konvensjonelt landbruk brukes det enorme mengder med plantevernmidler og kunstgjødsel.

Særlig kunstgjødsel er veldig energikrevende å produsere: Fullgjødsel for eksempel består av gjennomsnittlig 20 -25 prosent nitrogen. Nitrogen produseres av naturgass, og det går cirka en kilo olje til å lage en kilo nitrogen.

Og vi må ikke glemme det enorme lystgassutslippet som oppstår ved kunstgjødselproduksjon. Lystgass er en klimagass som er 300 ganger sterkere enn CO 2. Undersøkelser viser at bruk av kunstgjødsel utgjør 40-60 prosent av det totale energiforbruket i det vestlige landbruket.

Forurenser

Plantevernmidler som også brukes i konvensjonelt landbruk, forurenser først og fremst jord, luft og vann. Men mange glemmer at også plantevernmidler er oljebasert, og energikrevende å produsere.

Av den grunn skal jeg fortsette å drive med selvberging hjemme hos meg selv. Jeg er klar over at jeg ikke kan dyrke nok grønnsaker på 20 kvadratmeter og i et par blomsterkasser.

Med intensivt hagebruk trenger man cirka 265 kvadratmeter per person for å oppnå dette. Men klarer jeg å dyrke 10 prosent av maten selv kan jeg spare miljøet for 5.200 kWh. Og resten av maten kan jeg kjøpe økologisk når det finnes.

Spirer i stua

Jeg har allerede sådd frø i små blomsterpotter som står i stuen min. Det har så vidt begynt å spire og jeg gleder meg over hvert eneste spireblad som kommer seg til jordens overflate.

Også er det dette med å klare å dyrke grønnsaker selv. Det gir en fantastisk god følelse at man faktisk greier å sørge for sin egen mat. Pluss at maten smaker jo bare så mye bedre enn den som er kjøpt!







Les også

Siste fra Kommentar