Fine mål - få tiltak

I oktober 2006 kom lavutslippsutvalgets innstilling med mange gode tiltak til beste for miljøet og med anvisning for satsing på ny fornybar energi. Året etter, juni 2007, kom Regjeringen med egen klimamelding som fokuserte på betydningen av ny fornybar energi generelt og bioenergi spesielt.

I januar 2008 ble de fleste partiene på Stortinget enige om det såkalte klimaforliket som endte opp med noen konkrete virkemidler og mange utredningsbehov. I april i år la Regjeringen frem en egen bioenergistrategi for Norge konkluderte med at det innen 2020 skal realiseres et årsnivå på 14 nye TWh.

Det er ikke mangel på dokumenter som skisserer mål omkring klimagassutslipp og ny fornybar energi. Det er mangel på konkrete tiltak som kan realiseres til beste for miljøet og en økt bruk av rene energikilder enn hva vi i Norge opererer med i dag.

Viktig å satse

Norges årlige energikonsum er på om lag 225 TWh (kilde SSB), mens varmemarkedet utgjør over 50 TWh. Av dette utgjør avfall og biobrensel til sammen 14,5 TWh (Regjeringens bioenergistrategi 2008).

Resten av varmemarkedet dekkes av olje, elektrisitet med videre.

Innen 2020 skal det altså foretas bioenergiinvesteringer tilsvarende 14 nye TWh. Dette er klart stadfestet i bioenergistrategien som ble fremlagt av olje- og energiministeren 1. april.

I og med at politisk ledelse i departementet har fremlagt dette, så tydeliggjør Regjeringen hvilke ambisjoner den har for satsing på bioenergi de neste årene.

Sterkere virkemidler

Norsk Bioenergiforening har kritisert Regjeringen for at virkemidlene mangler for å kunne oppfylle de 14 nye TWh med bioenergiinvesteringer innen 2020.

Våre klare krav er at sterkere virkemidler må på plass for at den ambisiøse målsettingen skal oppfylles.

Dette gjelder både avgifter på andre energikilder og en tilstrekkelig finansiell forsterkning av Enovafondet, Innovasjon Norge med flere for å kunne realisere investeringene.

14 nye TWh tilsvarer to Altakraftverk (et Altakraftverk = 0,65 TWh) i året, regnet fra 2009 og frem til 2020. Klart dette er ambisiøst! Men vi er sikre på at bioenergisektoren i Norge skal kunne levere hvis rammebetingelsene styrkes tilsvarende.

Bruk av biovarme i Norge

Norge har egentlig en unik posisjon som energinasjon. Vi kan eksportere mer av den elektriske kraften vår, redusere oljeforbruket og heller gjør mer bruk av biovarme innenlands.

Vi må tenke nytt og vi må handle nå. Rent praktisk betyr dette flere investeringer i både fjernvarme og lokale biobaserte energisentraler. Energisentralene brukes til oppvarming der fjernvarmen ikke er lønnsom eller ikke når frem.

Fjernvarme egner seg best i sentrale tettbygde strøk, men lokale energisentraler kan brukes til stasjonær oppvarming av skoler, sykehjem, næringsbygg og så videre.

Mange av de byggene jeg nevnte foran varmes i dag på olje. De representerer en unik mulighet for konvertering fra oljefyring og over til ny fornybar biovarme.

På den måten oppnår de som investerer billigere oppvarmingskostnader og for samfunnet reduserte klimagassutslipp.

Ny fornybar energi

Mange bygg fyres fortsatt med olje. I Oslo er det for eksempel registrert 18.000 oljetanker (kilde; Oslo vann- og avløpsetat). Det er mulig vi kan gange opp dette fem-seks ganger for å illustrere antall oljetanker som brukes til oppvarming på nasjonalt nivå.

Dette omfatter både «stort og smått». Oljetankene/oljefyren finnes både i næringsbygg, offentlige bygg, borettslag og eneboliger.

Det er følgelig et betydelig potensial for å konvertere fra fossil oppvarming og til ny fornybar biovarme. Olje utgjør som sagt en viktig andel av det totale oppvarmingsmarkedet på 50 TWh.

Derfor kan mange gå over til ny fornybar biovarme – både det offentlige selv, næringsaktører og privathusholdninger. Noen kommuner har gode støtteordninger for å konvertere.

På landsbasis har Enova på oppdrag fra Regjeringen innført en tilskuddsordning for alternativ oppvarming og elektrisitetssparing i husholdninger. Ordningen er et bidrag til husholdninger som ønsker å gjøre gode og bevisste energivalg.

Produkter støttes med inntil 20 prosent av dokumenterte kostnader, opptil et maksimalt støttebeløp. Sats for tilskudd til pelletskaminer og sentralt styringssystem er inntil 4000 kroner, mens pelletskjeler støttes med 10.000 kroner for å nevne noe.

Samspill med myndighetene

For å kunne få fart på overgangen fra fossil oljeoppvarming og elektrisk oppvarming må myndighetene representert ved Enova få på plass en konverteringsstøtte for installasjon av vannbåren varme.

I Sverige hadde man tidligere en slik ordning og de bevilget over statsbudsjettet så mye som 1,4 milliarder kroner til dette.

Tiltaket ble veldig populært og man oppnådde dermed et solid omfang på overgang til ny fornybar energi og dermed reduserte klimagassutslipp. Denne ordningen har vi ikke i Norge.

Dette må Enova få på plass så fort som mulig og det kan olje- og energiministeren sørge for.

Å satse offensivt på utbygging av stasjonær bioenergi er sammen med energieffektivisering det rimeligste klimatiltaket som kan gjøres. Biovarmeinvesteringer (fjernvarme) oppnår i dag om lag 2-4 øre i finansiell støtte per. kWh fra Enova, mens andre energiformer ofte krever det tidobbelte av støtte fra Enova.

Norsk Bioenergiforening mener at støttesatsene til biovarmeinvesteringer må økes. Biovarmeinvesteringer er miljøriktige og en økning av støttesatsene fra Enova vil også gjøre det lønnsomt.

14 nye TWh bioenergi og prosjektlønnsomhet krever også at grunnfondet (Enova) har tilstrekkelig finansielt handlerom. Fra 2009 vil grunnfondet som Enova forvalter økens fra dagens 10 milliarder kroner og opp til 20 milliarder kroner.

Trangt i den «finansielle døra»?

Det skal bygges ut tre nye TWh med vindkraft innen 2010 og det skal bygges ut 14 nye TWh biovarme.

Det kan bli trangt i den finansielle døra hvis disse planene skal realiseres fullt ut. Vi tror at avkastningen på 20 milliarder kroner fra energifondet er for lite til å finansiere de planlagte investeringene fra aktørene i markedet.

Norsk Bioenergiforening mener at grunnfondet må økes til minimum 40 milliarder for å kunne håndtere en villet utvikling med lønnsomme investeringer i biovarme, energieffektivisering og øvrig ny fornybar energi.

Med en riktig innretning av energifondet behøver det ikke bli en konflikt mellom de ulike energiformene det skal satses på de neste årene.

Vårt budskap er bare at myndighetene må ta tak nå – ikke når det er for sent om noen år.