• Bildet fra i fjor er tatt etter at lysene skulle vært slukket.

    FOTO: Lars Idar Waage

Én time i mørket for klimaet

Når verden slukker lyset under Earth Hour handler det om mye mer enn en time i mørket.

Alt vi gjør, energien vi forbruker, varene vi kjøper og vannet vi drikker, påvirker planeten vi lever på. I år kan du lage dine egne klimaavtaler og bidra til en bærekraftig framtid. For deg og dine nærmeste – men også for verdens fattige.

Nina Jensen WWF
 

Lørdag 31. mars slukker folk i hele verden lyset i én time for å vise engasjement for klimaet. Fjorårets Earth Hour nådde 1,8 milliarder mennesker. Mellom klokken 20.30 og 21.30 gikk blant annet Operaen i Sydney, Big Ben i London og Kristus-statuen i Rio de Janeiro i svart. Kampanjen viser at vi står sammen mot klimaendringene.

To millioner nordmenn

Her hjemme deltok to millioner nordmenn, 181 kommuner, 310 bedrifter og 183 organisasjoner og etater. I private hus tente folk stearinlys i stedet for lamper, og reflekterte kanskje over hva vi kan gjøre for at kommende generasjoner overtar en levende planet som forvaltes på bærekraftig vis. For å nå et slikt mål, må det gjøres en miljøvernjobb også ut over selve Earth Hour – av statsministre og oljedirektører, av vindmølleprodusenter og skogbrukere, av bilister, syklister og kommunale planleggere. Og av deg og meg.

Jeg sykler Jens på tandem

I år kan du la Earth Hour vare lenger enn bare en time. Ta en utfordring og lag dine egne klimaavtaler via www.earthhour.no: Lov å spise to vegetarmiddager hver uke, hvis 100 andre blir flinkere til å resirkulere. Få venner og bekjente til å gå til jobb i stedet for å ta bilen, mot at du aldri vasker klær uten at vaskemaskinen er full. Selv skal jeg sykle Jens Stoltenberg til jobb på tandem hvis han varsler en klimalov i Stortinget i vår.

Vår største utfordring

Måten vi lever våre liv på har store konsekvenser for jordkloden. Fra ekstreme forandringer i klimaet, oversvømmelser og tørke, til sultkatastrofer, tap av arter og avskoging. Earth Hour handler om mye mer enn en time i mørket. Alt vi gjør, energien vi forbruker, varene vi kjøper og vannet vi drikker, påvirker planeten vi lever på. Menneskeskapte klimaendringer er en av de største utfordringene verden står overfor. Om klimagassutslippene kuttes drastisk de neste tiårene, kan vi begrense den globale oppvarmingen til rundt to grader. I så fall vil virkningene på natur og mennesker ikke bli like alvorlige som i de verste scenarioene. Men selv med ambisiøse klimatiltak, er det ikke lenger mulig å unngå en temperaturøkning på omtrent 1,5 grader.

Bidrar minst, rammes mest

Fattige mennesker i land langt unna Norge føler allerede klimaendringenes brutalitet på kroppen. Afrika bidrar minimalt til de globale utslippene av klimagasser, men blir kanskje hardest rammet av konsekvensene. Svært mange afrikanere lever direkte av hva naturen kan gi, og er derfor sårbare overfor endringer i klimaet. I åra framover vil deler av kontinentet oppleve høyere temperaturer, stigende havnivåer, mer tørke og flom, knapphet på drikkevann, endringer i jordbruket, dårligere matsikkerhet og et økt antall miljøflyktninger. Forekomsten av malaria kan også øke.

Havet kommer nærmere

Madagaskar i det sørøstlige Afrika er et av de mange stedene hvor WWF jobber med naturvern og fattigdomsbekjempelse. Jean François lever som fisker i landsbyen Beheloke og leder en lokal komité for naturressursforvaltning. Han opplever at havet stiger og kommer nærmere landsbyen hans. Der har innbyggerne bygd en mur av leire for å holde vannet unna. Lokalbefolkningen sliter også med at regnet er blitt mer ustabilt, fordi det har ført til dårligere avlinger og økte priser på jordbruksprodukter. Endret værmønster har dessuten tvunget stadig flere bønder til å begynne å fiske i stedet. Dette øker presset på de marine ressursene som landsbyen forsøker å forvalte på bærekraftig vis med støtte fra WWF.

For å hjelpe folk som Jean François til å bli mer motstandsdyktige mot klimaendringer, har WWF på Madagaskar begynt å tenke klimatilpasning i praksis i forbindelse med alle prosjektene. Når WWF for eksempel jobber med fiskere for å forvalte fiskeriressursene, tas det også hensyn til hvordan økt flom og uforutsigbar nedbør vil påvirke bøndene i nærheten.

Alle skal få energi

Bærekraftig samfunnsutvikling og fattigdomsbekjempelse krever stabil og ren energi. Mer enn 1,3 milliarder mennesker har ikke tilgang til elektrisitet. De fleste bor i Asia og Afrika sør for Sahara.

Energi handler om alt fra å skaffe barn leselys slik at de kan gjøre lekser og få en utdannelse, til å sørge for varme, nedkjøling av mat, produksjon og salg, kommunikasjon, rensing av drikkevann og å unngå lokal forurensning forårsaket av fossilt brensel.

WWFs visjon er at alle verdens folk har tilgang til moderne energi innen 2050, og at denne er basert på hundre prosent fornybare kilder. Vår «Energirapport» fra 2011 viser at dette er mulig. Ressursene finnes og selv dagens teknologi er god nok.

Madagaskar er med, hva med deg?

Til tross for at folk flest på Madagaskar ikke har elektrisitet, er de med på å markere Earth Hour. Fire store bygg slukker lyset, skoleelever skal plante trær, og det organiseres markedsdager med salg av ovner som krever mindre brensel. Hva med deg? Vil du bruke mindre tid i dusjen eller kjøpe klimakvoter når du skal fly? Dra på togferie med familien til sommeren? Eller kanskje være så vågal at du innfører to shoppingfrie måneder for venninnegjengen?

Ta en utfordring. Det er din planet også.

Følg Aenergi.no på Twitter!

Click here to read our news in English

 

Les også

Nina Jensen

  • Født: 22. november 1975 i Oslo.
  • Nina Jensen, er leder i WWF Norge, etter Rasmus Hansson, ansatt siden 2005. BSc (Marine Biology), James Cook University, 2003 og MSc (Marine Biology), Fiskerihøgskolen i Tromsø, 2005. Har 5 års tidligere arbeidserfaring innen kommunikasjon og markedsføring. Tidligere ansvarlig for WWFs havmiljøprogram med overvåkning og forvaltning av truede arter i havet, og har bygget opp og ledet organisasjonens prosjekt med trening av frivillige i oljevern.
  • Kjører: Har ikke bil, men drømmer om en Tesla. Jeg sykler og bruker trikk og tog.
  • Resirkulerer: Så klart, og med glede.
  • Opptatt av: Natur, spesielt havet, familien min og å spre et positivt budskap om gode løsninger for framtiden.

Relaterte bilder

Siste nytt

Siste 100 saker