• Aktivister fra Natur og Ungdom og Bellona forsøkte i juli år 2000 å hindre oljeriggen «Transocean Arctic»! i å bli slept ut i Barentshavet. På bildet ligger deres båt «Osan» noen få meter foran slepebåten. Nå vil oljebransjen åpne Lofoten og Vesterålen for oljeleting.

    FOTO: Scanpix

– Absurd å verne Lofoten og Vesterålen

Å la risikoen for minimale tap for fiskeriene gå foran muligheten for flere hundre milliarder kroner i olje- og gassinntekter fra Lofoten og Vesterålen er «absurd» mener NHH-professor Rögnvaldur Hannesson.

– Hele debatten om å unndra havområdene utenfor Lofoten og Vesterålen fra framtidig oljevirksomhet framstår som merkelig. Det er ingen som måler verdiene opp mot den minimale risikoen for tap, sier Hannisson til NTB.

Under fiskerikonferansen Håp i Havet på Fiskerihøgskolen i Tromsø onsdag la økonomiprofessoren ikke fingrene imellom da han argumenterte for at oljeindustrien bør få fri adgang til de områdene de måtte ønske langs sokkelen. Det er ifølge Hannisson verdt risikoen.

– Vi snakker om å ofre verdier for flere hundre milliarder kroner målt opp mot mulige tap for fiskeriene målt i millioner, der sannsynligheten for en ulykke som får konsekvenser for fiskeriene måles i promiller, argumenterte Hannisson.

Liten risiko

Han tar utgangspunkt i risikoscenarier som Oljedirektoratet samlet inn i 2003, der man så på konsekvensene av en full utblåsning (blow-out) over to uker. Risikoen for at dette skal skje er ifølge Hannisson forsvinnende liten. Risikoen for at det skal skje på det verst tenkelige tidspunktet for larveproduksjon er enda mindre.

– Beregningene viser at maksimalt 21,7 prosent av en årsklasse torsk kan bli rammet av en to uker lang utblåsning. Fiskerne høster av mange årsklasser. Konsekvensene av den verst tenkelige ulykken vil være reduserte fangster på 30.000-160.000 tonn torsk fordelt over 13 år, sier Rögnvaldur Hannisson.

Ikke så farlig for fiskeriene om det blir full utblåsning (blow-out) i Vesterålen og Lofoten, mener professor.

FOTO: Scanpix

Store inntekter

Basert på en torskepris på 17 kroner per kilo er det aller største tapsanslaget for torskefiskeriene på 700 millioner kroner i ett år eller 2,7 milliarder på 13 år. Det mest sannsynlige utfallet er årlige tap på 6 millioner kroner.

– Dette er ikke mer enn hva en litt større enebolig koster i Oslo, sier han.

Olje- og gassinntektene er ifølge Hannisson ikke mulig å beregne eksakt ettersom vi ikke vet hvor store ressurser sokkelen inneholder. Hannisson viser til at oljeindustrien opererer med reserveanslag som med en moderat olje- og gasspris kan gi inntekter på 430 milliarder kroner.


– Respektløst

FOTO: Bellona

Bellonas fagrådgiver for petroleumssaker, Elisabeth Sæther, er naturlig nok ikke enig i de strengt økonomiske vurderingene som ligger bak NHH-professorens argumenter.

– Det er umoralsk og respektløst overfor hele fiskerinæringa å sette opp et slikt regnskap med bare kroner og øre. Rapporten Hannisson baserer sine beregninger på holder ikke mål, sier Sæther.

Hun viser til at alle fagetatene som vurderer virkninger på økosystemet ved en oljeulykke, mener at havområdene utenfor Lofoten og Vesterålen er så spesielle at de må vernes for framtidig oljevirksomhet. Både Havforskningsinstituttet, SFT, Direktoratet for naturforvaltning og Norsk Polarinstitutt er imot å slippe oljevirksomheten til i de områdene som skal opp til ny vurdering når forvaltningsplanen for Lofoten og Vesterålen skal revideres neste år.

Les også

Kjære debattant, vi vil gjerne ha engasjement, argumenter og dine synspunkter på sakene vi skriver om.
Hos Aftenbladet må du identifisere deg med fullt navn. Vi er sikre på at det gjør debatten mer åpen og interessant. Trusler, trakassering og hatske meldinger får ikke plass hos oss. Falske navn og profiler blir utestengt. Aftenbladet har mange lesere, husk det når du skriver. Les debattreglene. Vennlig hilsen Aftenbladet.

Kommentarer

Debatten vil bli forhåndsmoderert

Olje og gass

Oljeservice

Fornybar energi

Klima og miljø

  • Full klimakrangel i Bonn

    Ei veke uti klimaforhandlingane i Bonn er ikkje partane eingong einige om møteplanen. Utviklingsland med Kina i spissen krev at rike land skal heva klima-ambisjonane. Eit anna viktig tema er korleis rike land skal rekna om klimamåla for 2020 til utsleppsmål for kvart enkelt år.

Meninger

På forsiden nå

fuelfix_energi

barentsobserver_energi

calgaryherald_energi

nytimes_energi

jp_energi