- BP kan trekke seg ut av Nordsjøen

BP må kutte kostnader med titalls milliarder etter oljeutslippet i Mexicogulfen.

BP snur nå alle steiner for å opprettholde lønnsomheten etter ulykken på «Deepwater Horizon» utenfor kysten av USA 20. april. Selskapet skal spare 9,5 milliarder pund (ca. 90 milliarder kroner) på seks måneder, og vurderer nå hvilke prosjekter som skal gis på båten, skriver Aftenposten.no.

I forrige uke tvang USAs president Barack Obama britene til å opprette et fond på 20 milliarder dollar for å dekke omkostningene etter ulykken. I tillegg er det så langt varslet over 150 private søksmål fra amerikanere som er rammet av oljesølet.

- Rene spekulasjoner

Sentrale kilder sier til avisen The Guardian i dag at BP vil avslutte sine operasjoner i Nordsjøen som ledd i sparetiltakene. En talsmann for selskapet sa fredag at ingenting kan utelukkes, men at Nordsjøen fortsatt betraktes som kjernevirksomhet for BP.

Seniorrådgiver og pressetalsmann Jan Erik Geirmo i BP Norge avviser påstandene kontant.

- Dette er rene spekulasjoner som for stå for The Guardians egen regning. Nordsjøregionen er et viktig område for BP, sier Geirmo til Aftenposten.no.

Han sier BP Norge ikke har fått noen som helst signaler om at aktiviteten i Nordsjøregionen vil bli trappet ned.

- BP er involvert i mer enn 45 felter på britisk og norsk sokkel i regionen, og vi leverer i dag 320.000 fat nett i døgnet. BP er et stort og sterkt selskap, og selv om det er tøffe tak nå er jeg sikker på at vi vil komme gjennom disse utfordringene, sier Geirmo.

Han påpeker at det tvertimot er flere nye, store prosjekter i gang.

Kjøpte seg opp i april

BP har vært engasjert i oljevirksomheten i Nordsjøen siden 1965.

I april økte selskapet sine eierandeler i feltene Valhall og Hod, da de kjøpte ut partneren Total E&P Norge AS for 991 millioner dollar.

«Denne avtalen vil styrke vår eksisterende virksomhet i Norge og i Nordsjøen. Vi er overbevist om at Valhall kan produsere minst til 2050. Denne investeringen understreker vår tro på forretningsmulighetene i Norge», skrev Rebecca Wiles, administrerende direktør i BP Norge AS i en pressemelding 27. april. Itillegg planlegger BP å investere 2,5 - 3 milliarder dollar netto i Norge de neste fem årene.

Medvedev bekymret

Ifølge The Guardian vurderer BP også å selge seg ut av Russlands største oljeselskap Rosneft - der BP i dag eier 1,4 prosent - samt andre prosjekter der BP er minoritetseier.

Samtidig skal selskapet være fat bestemt på å bruke nye midler på lovende prosjekter i Sør-Amerika, Asia og Midtøsten - selv om det skulle kreve nye lån fra investorer. Det vil imidlertid bli dyrere å låne penger til nye operasjoner, ettersom BPs kredittverdighet har sunket betraktelig siden ulykken.

Myndighetene i Louisiana har varslet at de 20 milliarder dollar ikke på langt nær vil være nok til å betale regningen for skadene i delstaten. Russlands president Dmitrij Medvedev har uttryklt bekymring for at BP kan bli «tilintetgjort» som følge av «Deepwater Horizon»-eksplosjonen, som kostet 11 mennesker livet.

BP-sjefen på regatta

Sjefen for British Petroleum, Tony Hayward, har igjen ertet på seg Det hvite hus etter at han valgte å fly hjem fra USA fredag for å følge en regatta på Isle of Wight.

- Tony Hayward kommer ikke til å få jobb i PR-bransjen når han er ferdig som BP-sjef, sa president Obamas stabssjef Rahm Emanuel til TV-kanalen ABC.

Amerikanske medier har kastet seg over saken, og villig vekk rapportert hvordan Hayward og sønnen fulgte familiens 52 fot lange luksusyacht i stedet for å holde i opprydningsarbeidet i Mexicogulfen.

Lørdag ble arbeidet med å fange opp oljen fra «Deepwater Horizon» stanset i ti timer mens BP utbedret feil på ventilen som er montert på havbunnen. Den amerikanske kystvakten anslår at systemet bare klarer å samle opp halvparten av oljen som lekker ut.

Les også

Kjære debattant, vi vil gjerne ha engasjement, argumenter og dine synspunkter på sakene vi skriver om.
Hos Aftenbladet må du identifisere deg med fullt navn. Vi er sikre på at det gjør debatten mer åpen og interessant. Trusler, trakassering og hatske meldinger får ikke plass hos oss. Falske navn og profiler blir utestengt. Aftenbladet har mange lesere, husk det når du skriver. Les debattreglene. Vennlig hilsen Aftenbladet.

Kommentarer

Debatten vil bli forhåndsmoderert

Olje og gass

Oljeservice

Fornybar energi

Klima og miljø

  • Full klimakrangel i Bonn

    Ei veke uti klimaforhandlingane i Bonn er ikkje partane eingong einige om møteplanen. Utviklingsland med Kina i spissen krev at rike land skal heva klima-ambisjonane. Eit anna viktig tema er korleis rike land skal rekna om klimamåla for 2020 til utsleppsmål for kvart enkelt år.

Meninger

På forsiden nå

fuelfix_energi

barentsobserver_energi

calgaryherald_energi

nytimes_energi

jp_energi