• Utenriksminister Jonas Gahr Støre holdt foredrag i Haugesund i går om norsk satsing i nordområdene. Her besøker han Kystverket og ønskes velkommen av kystdirektør Kirsti Slotsvik og kystdistriktsjef John Erik Hagen.

    FOTO: Thomas Førde

- Beredskap i nordområdene avgjørende

Høy beredskap og opplæring av mannskap er avgjørende for videre satsing på ressursutvinning i nordområdene, sier utenriksminister Jonas Gahr Støre.

- God havovervåking og dermed høy beredskap er alfta og omega for den videre satsing på utnyttelsen av muligheter og ressurser i nordområdene, sa utenriksminister Jonas Gahr Støre etter sitt besøk hos Kystverket i Haugesund.

Gahr Støre fikk hos Kystverket demonstrert hvordan man på store skjermer kan se hvilke skip som befinner seg hvor, på alle verdenshav.

Utenriksministeren sier videre at selv om samordning og utnyttelse av ny teknologi blir langt mer effektiv, vil den menneskelige faktor forsatt bli avgjørende.

Derfor må vi fokusere enda mer på god opplæring av skipsførere og mannskap som skal ferdes i nordområdene, sier Gahr Støre.

Satelitt fra India

Moderne skipsovervåkning i regi av Kystverket er gjort mulig blant annet av en sattelitt, som Norge fikk skutt opp fra India i 2010.

I tillegg henter Kystverket og informasjon fra landstasjoner rundt den nordlige delen av Atlanterhavet og rundt Nordsjøen.

Regiondirektør John Erik Hagen i Kystverket Vest, orienterte utenriksministeren i Haugesund onsdag om forhandlingene med Russland gjennom de siste fem årene om den økende skipstrafikken med olje- og kjemikalietankskip fra Arkangelsk og Murmansk og videre sørover langs Norskekysten.

Enighet med Russland

Nå er vi kommet til enighet med russerne om at Norge skal ha rett til å hente inn detaljert informasjon fra tankskipene, som seiler med farlig eller forurensende last, sier regiondirektør Hagen.

- Et felles norsk-russisk forslag må likevel vedtas av FNs skipsfartsorganisasjon, IMO, før det kan settes ut i livet. Denne nye muligheten til overvåking av skipstrafikken utenfor kysten vår gir oss helt nytt grunnlag for planlegging av beredskap både når det gjelder livredning og miljøtiltak, sier Hagen.

I tillegg opplyste Kystverket i møtet med utenriksministeren onsdag at skipstrafikken til Svalbard vil bli pålagt å ta los om bord.

Seismikk ved Svalbard

På Aftenbladets spørsmål om utenriksministeren ser på russernes seismikkskyting ved Svalbard som problematisk, svarer Gahr Støre at han tar som gitt at russerne har holdt seg til de avtaler som Norge og Russland har inngått om kartlegging av ressurser ved Svalbard.

- Vil det ha stor betydning for Norges strategiske interesser i Barentshavet om man velger bygging av gassrør fra dette havområdet og sørover eller om man i stedet vil satse på eksport av gass herfra med tankskip (LNG)?

- Først må man finne avsetning for eventuelle nye gassmengder. Deretter blir det avgjørende hvor kundene befinner seg og hvilke gassmengder de vil kjøpe. Men det kan bli behov for både nye rørledninger og for eksport av LNG med skip. Samtidig kan noe av gassen bli brukt på land i Norge.

- Bør det bli samarbeid med Russland om gasstransport?

- Først må vi tenke på transport av våre egne gassmengder. Men det skal ikke utelukkes at et norsk gassrør fra Barentshavet kan bli forlenget inn i på russisk side en gang i fremtiden, sier utenriksminister Joans Gahr Støre.

Følg oss på Twitter.com/AenergiNO

Gå til forsiden av Aenergi.no

Les også

Kjære debattant, vi vil gjerne ha engasjement, argumenter og dine synspunkter på sakene vi skriver om.
Hos Aftenbladet må du identifisere deg med fullt navn. Vi er sikre på at det gjør debatten mer åpen og interessant. Trusler, trakassering og hatske meldinger får ikke plass hos oss. Falske navn og profiler blir utestengt. Aftenbladet har mange lesere, husk det når du skriver. Les debattreglene. Vennlig hilsen Aftenbladet.

Kommentarer

Debatten vil bli forhåndsmoderert

Olje og gass

Oljeservice

Fornybar energi

Klima og miljø

  • Full klimakrangel i Bonn

    Ei veke uti klimaforhandlingane i Bonn er ikkje partane eingong einige om møteplanen. Utviklingsland med Kina i spissen krev at rike land skal heva klima-ambisjonane. Eit anna viktig tema er korleis rike land skal rekna om klimamåla for 2020 til utsleppsmål for kvart enkelt år.

Meninger

På forsiden nå

fuelfix_energi

barentsobserver_energi

calgaryherald_energi

nytimes_energi

jp_energi