-
19. mai 2010 mistet Statoil kontrollen over en brønn på Gullfaks C i Nordsjøen. 50 brønner ble stengt ned på feltet. Bellona sammenligner denne hendelsen med gasslekkasjen på britisk sektor. (Foto: Statoil)FOTO: Statoil
Gasslekkasje i Nordsjøen
- Ingen manglende beredskap på norsk sokkel
Operatørenes forening for beredskap og Oljeindustriens Landsforening (OLF) reagerer sterkt på Bellona-leder Frederic Hauges utspill om manglende beredskap på norsk sokkel.
- Jeg reagerer på at Hauge går så bombastisk ut og sier at selskaper i Norge ikke gjør nok for å bedre sikkerheten på norsk sokkel, sier daglig leder i operatørenes forening for beredskap Ole Jacob Haug til Aftenbladet.
Verken Statoil eller Petroleumstilsynet (Ptil) har tatt grep som betyr at beredskapen er god nok, sa Bellona-leder Frederic Hauge på tirsdag.
Hauge sa også at på norsk sokkel er det manglende beredskap i form av hvilke muligheter det er for å komme til med rigger for å bore avlastningsbrønner.
- Jeg mener at dette er en av Petroleumstilsynets store synder. Vi har også tatt dette opp med Statoil i forbindelse med Gullfaks, men selskapet har ikke svart, sier Hauge.
Høyt fokus på sikkerhet
- Det er et høyt fokus og høy prioritet på dette, og det jobbes med sikkerhet hver dag hos operatørene. Jeg vet at operatørene jobber med en genuin interesse for at det ikke skal skje noe. Men de jobber også for at de skal klare å håndtere situasjonen dersom det skulle skje noe, sier Ole Jacob Haug.
Bakgrunnen for Hauges uttalelser var gasslekkasjen startet søndag ved olje- og gassplattformen Elgin Well Head i Elgin- og Franklin-feltene, som har franske Total som operatør. Plattformen ligger om lag 240 kilometer fra Aberdeen på østkysten av Skottland.
Total har innrømmet overfor britisk presse at det kan ta opp til seks måneder før selskapet får kontroll over utslippene.
Les også
- Dersom vinden stilner eller endrer retning, frykter vi at resultatet kan bli en storulykke, sier Frederic Hauge.
- Virker mangelfullt
Hauge sier at det også på norsk sokkel er manglende beredskap i form av hvilke muligheter det er for å komme til med rigger for å bore avlastningsbrønner.
En utblåsning kan drepes eller plugges ved hjelp av en avlastningsbrønn. Hensikten med den brønnen er å komme inn i og stabilisere den brønnen som er ute av kontroll. Til dette trenger man en ekstra borerigg. I dette tilfellet trengs det en rigg som kan bore under relativt ekstreme forhold.
- Frederic Hauge får stå for sine uttalelser selv, men det han sier virker litt mangelfullt. Vi har allerede en avtale på plass som går ut på at vi skal dele riggene og hente dem til dit de trenges. Denne avtalen ble revidert i 2011. I fjor hadde vi en øvelse i England. I mai skal vi sammen med OLF ha en International øvelse for å teste avtalen, sier Haug.
- Dette er et internasjonalt system. Hele avtalen ligger ute for Hauge hvis han ønsker å lese den.
- Ingen sammenligning
OLF reagerer også på Hauges uttalelser, spesielt med tanke på sammenligningen med Gullfaks C-ulykken.
- Du kan ikke sammenligne denne ulykken med noe av det som har skjedd på norsk sokkel. Bellona vet ikke noe om hva som er grunnen til Totals gassutslipp, og den vil være en helt annen enn det som var grunnen til utslippet på Gullfaks C, sier Kjetil Hjertvik, pressetalsmann for HMS i OLF.
Hjertvik mener også Hauges uttalelser om at denne ulykken på britisk sokkel viser at vi trenger et felles EU-regelverk for offshore sikkerhet er meningsløs.
- Det er et tankekors at en miljøvernorganisasjon som Bellona vil innføre et regelverk som er ganske likt det som ble kritisert etter Deepwater Horizon-ulykken. Det viser bare at de ikke forstår hva det vil si å utvikle et slikt regelverk, sier Hjertvik.
- I Norge forlot vi denne typen regelverk i 1995 etter Alexander Kielland-ulykken. EU sier at dette er et minimumsregelverk. Men hvis du legger dette regelverket oppå det regelverket som er moderne og etterprøvd, skaper du uklareheter og uklare ansvarsforhold mellom myndigheter og industri.