• FOTO: Statoil

- Irak en kjempemulighet for norsk industri

Statoils Midtøsten-sjef Kjetil Tonstad mener deres kontrakt i Irak vil gi store muligheter for norsk leverandørindustri. Det er ikke alle leverandørbedrifter enig i.

- Vi i Statoil har vist at vi er konkurransedyktige i oljeindustriens olympiade. Vi bød mot de største og beste i verden som Total, ExxonMobil og BP. Dette er verdens største oljeprovins og det bør gi perspektiver også for norsk industri, sier Kjetil Tonstad, direktør for Midtøsten i Statoil, til Aftenbladet.

Les også: - Viktig psykologisk effekt at Statoil etablerer seg i Irak

Feltet trenger alt

Statoil har sammen med det russiske oljeselskapet Lukoil fått retten til å utvinne det gigantiske oljefeltet West Qurna-2 i Irak. Feltet er anslått å inneholde oljereserver på 12,9 milliarder fat olje og er et av de største gjenværende oljefeltene i verden.

Statoils andel er på 11,25 prosent og budet som gikk inn var på 1,15 dollar per fat selskapet klarer å produsere. Målet er å produsere 1,8 millioner fat per dag.

Feltet er et såkalt «greenfield» - et uutviklet område der alt mangler. Her må operatøren gjøre alt fra å bygge veier, til å bore brønner og legge rørledninger. Statoils Midtøsten-sjef anslår at den første brønnen vil bli boret i løpet av 2011. Det betyr at det ikke vil drøye lenge før de første anbudsrundene vil begynne.

- Det er klart at her vil vi følge internasjonale regler for anbudsrunder og inngåelse av kontrakter. Norsk leverandørindustri som vil være med må være konkurransedyktige. Sammen med vår partner Lukoil vil vi gå ut og hente anbud på flere av de jobbene vi trenger å få gjort, sier han.

- Jeg synes leverandørindustrien skal kaste seg utpå. De må ikke sove i timen, men være med å konkurrere, fortsetter han.

Les også: Jobber i Irak - familien i Dubai

Ønsker å konkurrere

IKM-eier Ståle Kyllingstad er klar for å konkurrere om eventuelle jobber som måtte komme.

- Det er soleklart at vi skal være med hvis vi får mulighet til det. Det er mange i leverandørindustrien som ønsker at Statoil skal lykkes. Operatørselskapene, norske som utenlandske, kjøper ofte fra de dem kjenner fra før av. Vi er veldig positive til all utenlandssatsing Statoil lykkes med. IKM har vært i Iran sammen med Statoil på South Pars i to år, og det har gått kjempebra, sier Kyllingstad til Aftenbladet.

Aker Solutions er mer avmålt i sin karakteristikk av Irak-kontraktens betydning for leverandørindustrien.

- Vi er et internasjonalt selskap som leverer til oljeindustrien i hele verden. Dersom det dukker opp interessant muligheter i Irak, kan det være noe for oss. Men om vi vinner kontrakter i utlandet, er det fordi vi er best, ikke fordi Statoil er til stede i de land vi har aktivitet, sier Jannik Lindbæk, informasjonsdirektør i Aker Solutions.

Heller ikke i teknologibedriften Roxar ser de noen grunn til å ta bølgen for Statoils nye engasjement.

- Det har marginal betydning for oss. Vi er allerede tungt inne i Midtøsten og leverer allerede utstyr i Irak. Et bidrag fra et Statoil-felt vil bety lite, sier konsernsjef Gunnar Hviding.

Store investeringer

Irak-kontrakten er utformet slik at rettighetshaverne får tilbakebetalt pengene som blir investert nokså raskt etter at produksjonen kommer i gang. Det betyr at mye av investeringene vil skje mens de tre partnerne får inntekter. Det vil lette på utbyggingstakten.

Statoils Midtøsten-sjef sier det vil bli gjort store investeringer på oljefeltet den nærmeste tiårsperioden. Hvor mye vil han ikke gå inn på.

- Men det er klart at vi snakker om et felt som inneholder 1,5 ganger mer enn de gjenværende ressursene på norsk sokkel. Det er derfor et betydelig felt som skal utvikles, sier han.

Statoil regner med at det blir en felles operasjon med russiske Lukoil, og at et sted mellom 20 og 30 Statoil-ansatte vil være med i oppstartsfasen. Ifølge Tonstad er Lukoil verdens største på landopererte aktiviteter. Selskapet har en ressursbase på størrelse med ExxonMobil, og en totalproduksjon som tilsvarer Statoils.

- De er også gode på å få prosjekter levert på tid. Vi har mye å lære av en slik partner, og de har mye å lære av oss, sier Tonstad.

Skytteltrafikk

Det er ennå for tidlig å si noe om hvordan de tre partnerne i prosjektet skal organisere seg.

- Det er foreløpig ikke etablert et felles selskap. Akkurat hvordan dette skal bli må vi diskutere med russerne. Vi blir nok å fly i skytteltrafikk mellom Oslo og Moskva den nærmeste tiden for å få designet en modell. Dessuten skal vi også ha med den irakiske partneren, sier Tonstad.

Les også

Kjære debattant, vi vil gjerne ha engasjement, argumenter og dine synspunkter på sakene vi skriver om.
Hos Aftenbladet må du identifisere deg med fullt navn. Vi er sikre på at det gjør debatten mer åpen og interessant. Trusler, trakassering og hatske meldinger får ikke plass hos oss. Falske navn og profiler blir utestengt. Aftenbladet har mange lesere, husk det når du skriver. Les debattreglene. Vennlig hilsen Aftenbladet.

Kommentarer

Debatten vil bli forhåndsmoderert

Oljereserver: Iraks påviste oljereserver er på 115 milliarder fat olje, men dette tallet er ikke oppdatert siden 2001 og bygger på seismiske undersøkelser fra 1970-tallet. I 2008 var Irak verdens 13. største oljeprodusent.

Tildeling: Oljedepartementet i Irak tildelte lørdag kontrakter til selskaper som skal utvikle ti oljefelter i landet. De største feltene er West Qurna-2, Majnoon, East Baghdad og Halfaya, som til sammen har anslåtte reserver på 37,6 milliarder fat olje.

Budgivere: I alt 44 internasjonale oljeselskaper deltok i budrunden, som er den andre som er holdt etter den USA-ledede invasjonen av Irak i 2003.

Kontrakter: De største kontraktene gikk til Lukoil og Statoil, som skal utvikle West Qurna-2-feltet, og Shell og Petronas, som skal utvikle Majnoon-feltet.

(Kilde: NTB)

Relaterte bilder

FOTO: Harald Pettersen/Statoil

Olje og gass

Oljeservice

Fornybar energi

Klima og miljø

  • Full klimakrangel i Bonn

    Ei veke uti klimaforhandlingane i Bonn er ikkje partane eingong einige om møteplanen. Utviklingsland med Kina i spissen krev at rike land skal heva klima-ambisjonane. Eit anna viktig tema er korleis rike land skal rekna om klimamåla for 2020 til utsleppsmål for kvart enkelt år.

Meninger

På forsiden nå

fuelfix_energi

barentsobserver_energi

calgaryherald_energi

nytimes_energi

jp_energi