- Lofoten tåler en Bravo-utblåsing

Det hevder Lars Arne Ryssdal, påtroppende generalsekretær i Høyre og direktør for næring og miljø i Oljeindustriens Landsforening (OLF).

Ryssdal hevder forskerne tar feil, når de advarer mot oljeutvinning i nordområdene - og at torsken slett ikke er mer sårbar i nord enn andre steder.

- En ukontrollert Bravo-utblåsing midt i lofotfisket, hvor alle uheldige faktorer er til stede, er ikke skadelig for miljøet på lengre sikt, sier OLF-direktøren.

Bravo-utblåsingen er norgeshistorien største oljeutslipp. Om lag 9500 tonn råolje ble sluppet ut i løpet av de snaut åtte døgnene utblåsingen varte.

- Selv med en ukontrollert utblåsing større enn Bravo?

- Selv da vil effekten bli mindre enn man ofte tror, sier Ryssdal.

Uenig

- Dette stemmer ikke med det vi vet, sier Janne Sollie, direktør i Direktoratet for naturforvaltning (DN).

Et oljeutslipp i nord vil gjøre større skade på miljøet enn et utslipp lenger sør. Mindre robuste økosystemer med færre arter på mindre områder gjør nordområdene mer utsatt, ifølge en ny rapport fra direktoratet.

Vanskeligere

Rapporten viser også at oppryddingen etter et oljesøl vil være vanskeligere i nord: sterk vind, høye bølger, delvis isdekke, mørketid og begrenset infrastruktur, gjør jobben spesielt vanskelig, konkluderer DN.

Nylig la direktoratet fram en samlet kartlegging over sårbarheten i Barentshavet. Konklusjonen er basert på kunnskapen fra alle fagmiljøene i Norge, inkludert Havforskningsinstituttet, Norsk Institutt for vannforskning (NIVA) og Norsk institutt for naturforskning (NINA).

- Kunnskapen vi hadde fra tidligere tydet på at havområdene i nord er mer sårbare. Etter innhentingen av ny kunnskap, har vi nå fått bekreftet det vi tidligere trodde, nemlig at livet i havet er mer sårbart dess lenger nord man kommer, sier Sollie.

Forvaltningsplan

De nye dataene er hentet inn i forbindelse med revideringen av forvaltningsplanen for Barentshavet, som nå er under arbeid.

Rapporten skal legges fram for Stortinget ved utgangen av året og blir trolig behandlet av politikerne i 2011.

Områder som er definert som særlig sårbare, er Tromsøflaket utenfor kysten av Troms, Eggakanten, nord for Tromsøflaket, områdene rundt Bjørnøya og generelt kystnærte områder som er nærmere enn 50 kilometer fra land, samt Lofoten og Vesterålen.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Janne Sollie, direktør i Direktoratet for naturforvaltning. (Foto: Geir Otto Johansen, Direktoratet for naturforvaltning)

FOTO: Geir Otto Johansen, Direktoratet for naturforvaltning

- Det vil alltid være et spørsmål om hvor stor risikoen er. Men så lenge det alltid vil være en risiko, spør vi om disse områdene vil tåle det, sier Sollie.

Ryssdal i OLF peker imidlertid på en undersøkelse som viser at et felt med 50 produksjonsbrønner på størrelse med Ekofisk vil drive trygt i 3500 år.

- Dette dreier seg derfor om symbolpolitikk mer enn realiteter, mener Ryssdal.

- Det vil ta bare 1-5 prosent av yngelen, viser ferske rapporter, blant annet en som DNV viste for Norskehavet. Den gjaldt riktignok for sild, men den er analog for torsken i Lofoten, sier Ryssdal.

Lite sannsynlig

- Uenigheten mellom Havforskningsinstituttet og oss er at de mener at et utslipp, der 1-5 prosent av yngelen forsvinner, kan være akkurat en årsklasse. Den logikken skjønner ikke vi. For hvordan vet vi at ikke en årsklasse blir fisket opp under lofotfisket?

- Sannsynligheten for utslipp er mikroskopisk, og i verste fall er konsekvensen av utslipp langt mindre på sikt enn det gis uttrykk for, mener Ryssdal.