-
FOTO: Ove Heimsvik
- Oljeindustrien har mistet troverdighet
Oljeindustriens troverdighet er svekket etter katastrofen i Mexicogolfen, mener bore- og brønnselskapet Acona Wellpro i Stavanger. En lang rekke feil beslutninger og tidspress førte til katastrofen, mener de.
AV: ove heimsvik
– Du vil aldri få oljeselskapene til å innrømme at de tar snarveier på bekostning av sikkerheten. Aldri. Men de er der ute for å produsere olje, ikke for å produsere sikkerhet. De som jobber med disse operasjonene er alltid utsatt for press om kostnader og framdrift på den ene siden til sikkerhet på den andre.
Det sier sjefingeniør Thorleif Lager i bore- og brønnselskapet Acona Wellpro tørt. Fra lokalene i Hinna Park i Stavanger har han og flere kolleger brukt flere uker på å granske all tilgjengelig skriftlig informasjon etter katastrofen i Mexicogolfen i april, da leteriggen «Deepwater Horizon» eksploderte og gikk til bunns.
Rapport
– Utenfor Statoil er vi det største miljøet innen boring og brønnteknologi i Norge, og mener derfor at vi må være i front i forhold til å forstå hva som skjedde, sier driftsdirektør Stig Hetlevik.
De to presiserer at rapporten er Acona Wellpros vurderinger og tolkninger, basert på skriftlig materiale som er publisert av olje- og oljeserviceselskapene, myndigheter og andre, og at de ikke har gjort egne undersøkelser.
I disse dager legger de fram sine konklusjoner gjennom en serie fagseminarer for bransjen.
Overrasket
– Jeg er overrasket, sier Hetlevik om det de har funnet ut.
– Overrasket over at så mye kunne gå galt, over at så mange sikkerhetsbarrierer ikke fungerte.
– Vi er rimelig sikre på at tidspress var en vesentlig faktor. Mange enkeltbeslutninger i sluttfasen var mer fokusert på tidsbesparelse enn sikkerhet, sier Lager.
De to er klare på at ulykken ikke skyldes mangel på kunnskap eller teknologi, og viser Aftenbladet flere forhold som gir en mulig forklaring på hvorfor gass og borevæske plutselig blåste opp på riggdekket og førte til den katastrofale eksplosjonen som tok 11 menneskeliv.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
FOTO: Ove Heimsvik
Tidspress
– Dette var i utgangspunktet en letebrønn. Det betyr at brønnen blir designet på en annen måte enn en produksjonsbrønn. Men da de fant olje, ble hensikten endret. Dermed burde brønnen vært konstruert på en annen måte, for å hindre at olje og gass kunne komme opp. I stedet for at det ble laget barrierer, fikk gassen en motorvei opp til overflaten – en «Highway to Hell», forklarer Lager, og legger til:
– Vi vet at BP var klar over dette og at det ble diskutert. Men arbeidet med brønnen hadde tatt mye lengre tid enn planlagt, sier Lager
Mistet fokus
Han mener at BP og de andre involverte mistet fokus på hvilken fare som var involvert.
– I Mexicogolfen er det nå boret 2000 dypvannsbrønner. Men når arbeidet blir rutine, kan man bli litt tilbakelent. Det kan være lett å miste fokus på det som er viktig, sier Lager, som selv har jobbet med dypvannsboring i BP for en del år siden.
– Hele industrien vet godt hvordan jobben skal gjøres, BP også. Beslutningene som ble tatt i forkant av utblåsningen og eksplosjonen på «Deepwater Horizon» kunne nok alle forsvares, hvis de ble tatt hver for seg. Men satt i sammenheng ble det galt. Fryktelig galt, sier han til Aftenbladet.
Ammunisjon
Her hjemme har ulykken i Mexicogolfen gitt ekstra ammunisjon til de som er imot olje- og gassaktivitet utenfor Lofoten og Vesterålen.
– Oljeindustrien har mistet troverdighet ute i samfunnet, og dét må vi forholde oss til. Det er framtiden for boring i Norge som står på spill, sier Thorleif Lager.
- LES OGSÅ: Statoil: –Vi har gått i oss selv
– Hvordan tror dere at oljeselskapene, som deres oppdragsgivere, vil reagere på at dere sier disse tingene?
– Vi er spente på det. Noen mener nok vi er for tidlig ute med å konkludere, men jeg mener vi står på trygg grunn. Det verste vil være om ulykken i Mexicogolfen blir glemt, så vi håper selskapene tar vårt engasjement som et positivt bidrag, sier Stig Hetlevik.
Les også
Kjære debattant, vi vil gjerne ha engasjement, argumenter og dine synspunkter på sakene vi skriver om.
Hos Aftenbladet må du identifisere deg med fullt navn. Vi er sikre på at det gjør debatten mer åpen og interessant. Trusler, trakassering og hatske meldinger får ikke plass hos oss. Falske navn og profiler blir utestengt. Aftenbladet har mange lesere, husk det når du skriver. Les debattreglene. Vennlig hilsen Aftenbladet.Olje og gass
-
Britene støtter Olje-Ola
Den britiske energiministeren Charles Hendry støtter energiminister Ola Borten Moe i kampen mot EUs forslag om en felles lov for sikkerhet offshore.
-
Tidligpensjon er hovedkamp
Når sokkelarbeiderne møter oljeselskapene i tariffoppgjør, står kampen for tidligpensjon helt sentralt.
Oljeservice
-
Statoil gir borekontrakter verdt 30 milliarder
På Statoils arbeidsliste står boring av brønner, plugging av gamle brønner, brønnoverhaling og vedlikehold på 18 plattformer. De som får jobben er KCA Deutag, Odfjell Drilling og Archer.
-
Meir opphogging i Vats
AF Gruppen har fått kontrakt med Gassco om riving og opphogging av stigerøyrsplattforma B-11. Oppdeling og gjenvinning vil skje ved AF sin base på Raunes i Vats.
Fornybar energi
-
Lyse endrer strømavtalen din
Fra 1. juni får du som 85.000 andre, en helt ny strømavtale hvis du er kunde hos Lyse. Framover skal du betale innkjøpspris for strømmen pluss et fast påslag på 45 kroner i måneden.
-
Strømløst på Tasta
Det ble en mørk 17.mai-ettermiddag på deler av Tasta.
Klima og miljø
-
Full klimakrangel i Bonn
Ei veke uti klimaforhandlingane i Bonn er ikkje partane eingong einige om møteplanen. Utviklingsland med Kina i spissen krev at rike land skal heva klima-ambisjonane. Eit anna viktig tema er korleis rike land skal rekna om klimamåla for 2020 til utsleppsmål for kvart enkelt år.
-
India gir Norge kamp om klimatoppverv
Nordmannen Harald Dovland har fått hard kamp om vervet som leder for arbeidsgruppen som skal jobbe for å få på plass en ny og juridisk bindende klimaavtale innen 2015.
Kommentarer