– Oljeindustrien skjønnmaler i nord

Dersom områdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja åpnes opp for oljenæringen, kan det skape 1000-2000 nye arbeidsplasser i landsdelen, hevder en ny rapport fra oljeindustrien som ble offentliggjort denne uka.

Dette møtes med skepsis hos forskere som har studert mulige ringvirkninger i nord.

– Selv om det framgår at disse anslagene er usikre, er det vanskelig å se hvilke forutsetninger som er lagt til grunn. Jeg mener disse burde kommet tydelig fram. Når det ikke er gjort, blir det vanskelig å etterprøve konklusjonene, sier Inge Berg Nilssen, forsker ved Norut (Northern Research Institute).

Han har siden 2003 arbeidet med følgeforskning av Snøhvit-utbyggingen utenfor Hammerfest. Ifølge dette arbeidet er det slett ikke sikkert at oljeutvinning i landsdelen gir store regionale ringvirkninger.

– Vi har studert Snøhvit-utbyggingen og ser at effektene stort sett har vært lokale. I Hammerfest og to av nabokommunene har ringvirkningene vært store. Virkninger for Nord-Norge ut over dette har vært små. Jeg forstår det slik at man i denne rapporten har tatt utgangspunkt i investeringer på til sammen 35 milliarder kroner for de regionale sysselsettingsanslagene, sier han og fortsetter:

– Jeg vil anta at norske leveranser av dette vil være rundt 20-25 milliarder. Skal de sysselsettingstallene rapporten forespeiler i utbyggingsfasen slå til, betyr det at den nordnorske andelen av de nasjonale leveransene må være svært høye, kanskje 20-40 prosent.

Mangler kapasitet

Til sammenligning var den nordnorske andelen av norske leveranser til Snøhvit ni prosent i utbyggingsfasen, riktignok i et prosjekt med mye uprøvd teknologi. På Snøhvit var for eksempel leverandørklynger på Helgeland og Salten av forskjellige årsaker lite involert.

– Hvis forutsetningene i rapporten skal slå til, må slike klynger virkelig komme på banen. Det er også et spørsmål om nordnorsk næringsliv er i stand til å ta i mot så store leveranser eller at landsdelen klarer å bygge opp nok kapasitet, sier Nilssen.

Når det gjelder ringvirkninger i driftsfasen, finnes det i dag lite kunnskap om sysselsettingseffekter av ilandføringsanlegg.

– For direkte sysselsetting på slike anlegg, vil utviklingen innen integrerte operasjoner, som innebærer mer fjernstyring og automatisering, virke inn. Det vil blant annet bli et spørsmål om hvor denne fjernstyringen vil foregå fra.

– For min del mener jeg at KonKraft hadde stått seg på å holde mer fokus på muligheter for oppbygging og overføring av kompetanse til nordnorsk næringsliv framfor et hardtslående, men usikkert sysselsettingsanslag, sier Nilssen.

Fafo kritisk

Også Jon Mathias Hippe ved forskningsstiftelsen Fafo har innvendinger. I 2007 utga Fafo en rapport som tar for seg flere mulige hendelsesforløp, det vil si hva som kan skje ved ulike politiske og teknologiske valg.

– KonKraft-rapporten tar bare for seg hva som kan skje dersom Nordland Vl og Vll og Troms ll åpnes for oljevirksomhet. Det er en analyse basert på full åpning, store funn og ilandføring. Jeg oppfatter det som en illustrasjon på hvor store ringvirkninger det kan bli hvis alle brikker i anførselsetegn faller på plass, sier han.

Det springende punktet er hvor mye olje og gass som blir funnet og om utbyggingsløsninger med ilandføring – og dermed mange arbeidsplasser - faktisk velges, ifølge Hippe som undertreker at KonKraft-rapporten er godt utført håndtverk.

– Denne rapporten er ganske lik vårt mest ambisiøse scenario. Jeg synes ikke at det å kaste ut stadig nye tall egentlig endrer det grunnleggende valget om vi skal åpne for oljeaktivitet i disse områdene. Vi er relativt godt informert om de ulike synspunktene og deres virkninger, sier han.