- Blant utfordringene i Norge er at det er lite tilgjengelig leteareal for oljeselskaper som vårt. Hovedårsaken er at Statoil sitter på et betydelig areal. Mens Statoil har 28.000 kvadratkilometer netto totalt på norsk sokkel har for eksempel Petoro (SDØE) og Det Norske, som deler andreplassen, 9.000 kvadratkilometer hver, sier styreleder Andrew Armour i Agora.
Det nystartede lille oljeselskapet i Stavanger leter på både norsk og britisk sokkel i områder hvor sjansene er størst for å finne små og mellomstore felt.
Det har allerede gjort to antatt kommersielle funn på britisk sokkel. Og registrerer fordeler og ulemper på begge sider av delelinjen.
Dynamikk
Andrew Armour mener britene via sitt Fallow Acreage Initiativ har fått mer dynamikk inn i lisensene. Der pålegges selskap som ikke bruker arealer de har fått å starte aktivitet eller gi dem fra seg.
Prosessen har ført til at det i 2009 ble tilført 36 lisenser på tilbudslisten og i tillegg en rekke småfunn. Dette aktivitetspåbudet er også innført i Norge via de årlige TFO-rundene, men i motsetning til i Storbritannia gjelder ikke dette for gamle lisenser her.
- Vi er klar over at Statoil, som er den desidert største operatøren på norsk sokkel, har sine egne planer for mange av de gamle områdene der det ikke skjer så mye, men skulle gjerne hatt hånd om dem. Ut fra erfaringene i Storbritannia er sjansene ganske store for at mindre aktører ser flere og andre muligheter enn store i slike områder. En dynamisk lisensstrategi blir trolig mer og mer påkrevd etter hvert som forhåndstildelingen via TFO-rundene minker, sier Armour.
Funn
Han og de fleste andre i Agora har sin bakgrunn fra de oppkjøpte selskapene Enterprise og Revus.
De siste årene har personer fra dette letemiljøet deltatt i 10–12 funn av totalt rundt 500 millioner fat olje og gass som sannsynligvis kan bli satt i produksjon på norsk eller britisk sokkel. De fleste av funnene er ifølge Armour gjort i områder der andre større selskap ikke har sett de samme mulighetene eller gitt opp.
Blant andre forskjeller er at de norske riggratene er rundt dobbelt så høye som på britisk sokkel. Forklaringen er færre rigger på norsk sokkel og at borekontraktene i Norge er mer langvarige. Strengere krav i Norge er en del av forklaringen på dette.
Mindre spillerom
- Norsk sokkel og forholdsvis få aktører gir mindre spillerom for småselskaper når det gjelder transport- og produksjonsløsninger for små felt. Ulempen på britisk side er at infrastruktureierne nærmest kan «flå» mindre selskap som trenger plass, mens denne delen er bedre regulert i Norge hvor kapasiteten til gjengjeld er mindre.
- Den største fordelen på norsk sokkel er at den er mindre utforsket enn britisk og at sjansene for større funn dermed er bedre her, sier Agora-ledelsen.
Selskapet ble etablert i oktober i fjor og har så langt i år vært med på seks brønner på britisk sokkel mens totalen for året blir 9–10. På norsk sokkel håper Agora å få være med på sin første boring i løpet av neste år.
Forskjeller
- Det sier sitt om forskjellen på de to regimene. Men vi sier ikke at det ene er bedre enn det andre. Vårt utgangspunkt er at vi «lever for» å lete etter olje – og at vi vil utnytte de muligheter vi ser på begge sider av grensen, sier styreleder Andrew Armour.
Han legger til at Agora har ambisjoner om å finne 100 millioner fat olje og gass i Storbritannia og Norge innen fem år. Hvor mye som kommer hvor, kan han ikke svare på ennå.
Kommentarer