-
FOTO: Jarle Aasland
- Verden klarer ikke å produsere nok olje
Hold hodet kaldt gjennom krisen: Oljeprisen vil stige om noen år. For alle sliter hardt med å holde oppe oljeproduksjonen.
AV: ulf rosenberg
John Westwood i det velrenommerte analyseselskapet Douglas-Westwood endrer ikke grunnoppfatning av oljeprisen og oljeindustrien, selv om verden går gjennom en finanskrise.
Den dårlige nyheten er at svært mange av de store oljefeltene rundt i verden har sterkt fallende produksjon. Oljeselskapene vil bruke nedgangstiden til å skvise leverandørene.
Opp igjen
Den gode nyheten for oljenasjonen Norge og vår hjemlige oljeindustri: Oljeprisen skal opp igjen.
Men før vi kommer så langt, vil finanskrisen rase en stund til.
John Westwood var blant hovedforedragsholderne på Offshore Strategikonferansen i Stavanger i går.
Slik beskriver han de neste årene:
Oljeprisen vil bli bestemt av hvor mye Opec kutter produksjonen - da kan prisen stige. Og det tror han de vil gjøre, ikke minst for å redde egne statsbudsjetter hvor mange av medlemslandene i Midtøsten trenger 50 dollar minst for å få det til å gå opp.
En rekke oljeselskap vil fusjonere nå mens prisen er lav. Mange oljeserviceselskaper vil slippe unna krisen fordi de har solide ordrebøker som holder aktiviteten oppe de neste par årene. Men også i leverandørindustrien vil det komme sammenslåinger og oppkjøp.
Og det viktigste
Nedgangstidene vil ta slutt.
På fire til ti års sikt beskriver Douglas-Westwood utviklingen slik:
Produksjonen fra landene utenfor Opec, slik som i USA, Norge og Russland, vil synke. Energi vil generelt bli dyrere. De store internasjonale oljeselskapene vil få problemer med å vokse videre. Mens velposisjonerte oljeserviceselskaper vil gjøre det bra - for deres tjenester trengs for å presse ut mer av feltene.
- For at verdens oljeproduksjon skal kunne opprettholdes, må det finnes stadig nye felt.
Faller
Verden produserer i dag rundt 84 millioner fat per dag. Eksisterende felt faller med 4 prosent i gjennomsnitt. I Nordsjøen er fallet to-tre ganger så stort. Verdens største oljeprodusent, Saudi-Arabia, produserer 8 millioner fat per dag. Da tilsier et enkelt regnestykke at verden trenger å oppdage og sette i produksjon «et nytt Saudi-Arabia» hvert tredje år - bare for å kompensere fallet fra de gamle feltene, sier Westwood.
- Uansett hva vi gjør vil det ikke være nok. Verden vil oppleve knapphet på olje, sier Westwood.
- Oljeindustrien vil trenge massive investeringer overalt. Men lave oljepriser vil hindre det, sier Westwood.
Peak
Han tror verdens oljeproduksjon tross alt vil klare å vokse noe, kanskje til 100 millioner fat hver dag. Men da inntreffer det såkalte peak-oil; den dagen oljeprodusentene ikke klarer å holde tritt med etterspørselsveksten, særlig fra vekst-land som Kina og India.
- Hvis vi legger til grunn at utviklingslandene skal bruke like mye olje som oss i Europa, må vi fort finne ny produksjon tilsvarende åtte ganger Saudi-Arabia, advarer Westwood, og har både økonomisk, produksjonsmessig og klimamessig bærekraft i tankene.
Naturgass
Den mest nærliggende løsningen er naturgass: - Jeg er optimist med tanke på naturgass. Det finnes svære reserver. Men Russland, Irak og Kuwait sitter på 50 prosent av ressursene, det gir en stor utfordring til ønsket om forsyningssikkerheten.
Det europeiske kontinentet importerer allerede 61 prosent av sin gass utenfra, fra Norge og Russland som de største. Det vil øke til 73 prosent i 2030, tror Westwood.
Muligheter
Leverandørindustrien er hovedpublikum på Offshore Strategikonferansen. Til disse viser Westwood fram mulighetene på dypt vann:
- Investeringene skal ned i år. Men totalt sett skal forbruket og investeringene i oljefelt på dypt vann vokse fra 260 milliarder dollar i 2008 til 360 milliarder i 2013. En sterk underliggende trend selv om feltene i Nordsjøen er i nedgang. Og tillegg kommer de svære feltene under saltlagene i undergrunnen utenfor Brasil, som er vanskeligere å beregne. Der ligger framtiden, sammen med arktiske strøk, mener Westwood. Pluss flytende anlegg for å produsere LNG til havs for eksport med skip til de folkerike områdene.
Les også
Kjære debattant, vi vil gjerne ha engasjement, argumenter og dine synspunkter på sakene vi skriver om.
Hos Aftenbladet må du identifisere deg med fullt navn. Vi er sikre på at det gjør debatten mer åpen og interessant. Trusler, trakassering og hatske meldinger får ikke plass hos oss. Falske navn og profiler blir utestengt. Aftenbladet har mange lesere, husk det når du skriver. Les debattreglene. Vennlig hilsen Aftenbladet.Relaterte bilder
FOTO: Jon Ingemundsen
Olje og gass
-
Britene støtter Olje-Ola
Den britiske energiministeren Charles Hendry støtter energiminister Ola Borten Moe i kampen mot EUs forslag om en felles lov for sikkerhet offshore.
-
Tidligpensjon er hovedkamp
Når sokkelarbeiderne møter oljeselskapene i tariffoppgjør, står kampen for tidligpensjon helt sentralt.
Oljeservice
-
Statoil gir borekontrakter verdt 30 milliarder
På Statoils arbeidsliste står boring av brønner, plugging av gamle brønner, brønnoverhaling og vedlikehold på 18 plattformer. De som får jobben er KCA Deutag, Odfjell Drilling og Archer.
-
Meir opphogging i Vats
AF Gruppen har fått kontrakt med Gassco om riving og opphogging av stigerøyrsplattforma B-11. Oppdeling og gjenvinning vil skje ved AF sin base på Raunes i Vats.
Fornybar energi
-
Lyse endrer strømavtalen din
Fra 1. juni får du som 85.000 andre, en helt ny strømavtale hvis du er kunde hos Lyse. Framover skal du betale innkjøpspris for strømmen pluss et fast påslag på 45 kroner i måneden.
-
Strømløst på Tasta
Det ble en mørk 17.mai-ettermiddag på deler av Tasta.
Klima og miljø
-
Full klimakrangel i Bonn
Ei veke uti klimaforhandlingane i Bonn er ikkje partane eingong einige om møteplanen. Utviklingsland med Kina i spissen krev at rike land skal heva klima-ambisjonane. Eit anna viktig tema er korleis rike land skal rekna om klimamåla for 2020 til utsleppsmål for kvart enkelt år.
-
India gir Norge kamp om klimatoppverv
Nordmannen Harald Dovland har fått hard kamp om vervet som leder for arbeidsgruppen som skal jobbe for å få på plass en ny og juridisk bindende klimaavtale innen 2015.
Kommentarer