– Vi geologer synes jo dette er spennende. Men vi må liksom snu litt om oppi hodene våre, sier Eva Halland, geolog og prosjektleder i Oljedirektoratet (OD).

Hun og kollegene studerer vanligvis data fra undergrunnen på norsk sokkel med tanke på å finne olje og gass. Men nå finner de fram seismiske data med ett nytt letemål for øye.

– Nå leter vi etter strukturer som kan lagre CO₂, sier Halland.

Britisk samarbeid

Hun er prosjektleder på norsk side for et samarbeid mellom geologer i OD og geologer i British Geological Survey. I mai i ble olje- og energiminister Terje Riis-Johansen og den britiske energiministeren Lord Hunt enige om sammen å se på mulighetene for å lagre klimagassen CO₂ under havbunnen i Nordsjøbassenget.

– Flere i land i Europa peker mot Nordsjøen. Det er mulig å lagre CO₂ også under landjorda, men folk flest meget skeptiske og protesterer. Derfor rettes oppmerksomheten mot Nordsjøen, sier Halland.

Les også:Gamle oljefelt kan bli søppelplass

Dumpingplasser

Det var på et lagringsseminar i Bergen, kalt «Climate Change and technology», at ministrene signerte avtalen om samarbeid. Nå legger britiske og norske geologer hodene i bløt, for å finne egnede «dumpingplasser» under Nordsjøen.

– I tillegg til å finne lagringsplass, skal vi kartlegge behovet for laging fra hele Europa – altså finne ut hvor mye CO {-2} Europa har behov for å gjemme unna – eller hvor mye CO {-2} man tror Europa klarer å rense, sier Mark Burnett ved den britiske ambassaden i Oslo.

Et britisk konsulentselskap, Element Energi, koordinerer samarbeidet.

– Vi skal skaffe oss den brede oversikten over mulighetene for CO₂-lagring i Nordsjøbassenget. Vi tror det finne store lagringsmuligheter, sier Burnett.

Fire letemål

Geologene ser etter:

• Vannsoner – reservoarer som inneholder vann, og dermed kan brukes til lagring av CO₂.
• Tomme strukturer – steder der man har boret letebrønner men ikke funnet olje og gass. Spørsmålet er om disse er så tette at de egner seg for lagring?
• Nedstengte olje- og gassfelt – som kan egne seg som lagringsplass. På norsk sokkel finnes per i dag 12 nedstengte felt. På britisk side er antallet langt høyere.
• I tillegg skal geologene vurdere om CO₂ kan brukes som trykkstøtte i produserende felt. Ved å pumpe klimagass ned i reservoarene kan trykket øke, og dermed kan det være mulig å få opp mer olje og gass.

– Det beste hadde selvsagt vært om CO₂ kunne lagres nær utslippskildene, men siden skepsisen til å lagre under landjorda er stor, ser stadig flere Nordsjøen som et mer aktuelt alternativ, sier Halland.

Sju geologer i OD er med på arbeidet. Energimyndigheter i Tyskland og Nederland vil dele informasjon med det britisk-norske prosjektet.

– Målet er å finne sikre lagringsplasser. Fangst av CO₂ har jo liten verdi uten lagringsmuligheter, sier Halland.

Burnett ved den britiske ambassaden, sier prosjektet også skal skaffe seg en oversikt over transportrørene i Nordsjøen, med tanke på om noen av rørene kan brukes til å transportere CO₂ fra store utslippskilder i Europa.

–Det kan ligge kommersielle muligheter i CO₂-lagring – ikke bare for Norge og Storbritannia, mener Burnett.

Januar

Prosjektet, kalt «One North Sea» skal levere sluttrapport i januar 2010. Rapporten vil være del av grunnlagsmaterialet når myndigheter i Europa skal legge planer for CO₂-lagring.