• FOTO: Lars Idar Waage

500 giftige plattformer til opphogging

Arbeidet er i gang i Vindafjord, men regjeringen har ingen nasjonal plan for avslutningen av oljeeventyret.

Norge er gjennom en internasjonal konvensjon forpliktet til å rydde opp på sokkelen (se faktaboks).

Likevel finnes ingen nasjonale føringer for hvordan avviklingen av oljeeventyret skal skje; hvor anleggene for opphogging skal ligge, ingen nasjonal standard for hva som aksepteres av utslipp og hvilke prinsipper som skal gjelde for rensing når det tidvis svært forurensede materialet fra oljå trekkes i land.

Les også: Radioaktivt avfall skaper frykt

Les også: Nye krav utredes

Krever svar

I Nedre Vats i Vindafjord kommune er ryddejobben allerede i gang, men stien blir til mens de går.

Mange frykter for livet i fjorden når skrapet fra det norske oljeeventyret trekkes i land. Partene i den tilspissede konflikten er enige om én ting: Staten har sovet i timen. For mye av det nasjonale ansvaret er dumpet i fanget på en liten kommune.

Ordføreren

–Kommunen har i for stor grad stått alene i stormen, sier Vindafjord-ordfører Arne Bergsvåg (Sp). –Forskjellige regjeringer har sovet i timen. I mer enn ti år har myndighetene visst at installasjonene skulle hogges opp på land, likevel er ingen nasjonale standarder for hvordan det skal gjennomføres på plass, sier Bergsvåg, som mener det dreier seg om unnfallenhet fra statens side.

–Vi trenger tydelige og greie regler og krav. De bør omfatte utforming av basen på land for å unngå forurensing, samtidig som vi trenger regler for innsleping av installasjoner fra havet og krav til oppankring før de blir tatt på land, sier han og etterlyser et samordnet regelverk.

–I dag kan det komme krav som ikke er samordnet, fra minst fire ulike departement. Vindafjord er samtidig blitt skyteskive for noe som er statens ansvar, sier Bergsvåg. Han legger til at staten bør gi føringer for hvor mange slike opphoggingsbaser som skal bli anlagt og hvor de skal ligge.

Grendautvalget

–Vi burde hatt nasjonale regler. Det hadde vært enklere å forholde seg til, sier leder i Vats Grenadutval, Jon Olav Velde, som i utgangspunktet er positiv til ny industri til bygda.

Miljøaktivistene

–Vi har helt fra dag en etterlyst nasjonale retningslinjer pluss en full konsekvensanalyse før slike tiltak kan settes i gang, sier Ståle Jøtne i Miljøvernforbundet Vats.

Selskapet

AF Decom, selskapet som driver basen i Vats, mener å ha bygd opp Europas mest moderne anlegg, med rensesystem og fortløpende kontroller. Konserndirektør Robert Haugen er opptatt av at alle anlegg må likebehandles.

–Vi kan risikere at vi har bygd en Mercedes mens det egentlig kun kreves en Lada. De nasjonale retningslinjene skulle vært på plass for lenge siden.

Fiskarlaget

Det er myndighetenes ansvar å sørge for at avslutningen av oljeeventyret skjer i tilstrekkelig trygge og ordnede former, skrev Norges Fiskarlag i et brev til de tre departementene Fiskeri, Energi og Miljø i juni fjor.

«I likhet med miljøkravene under driftsfasen, hvor det er krav om null utslipp til sjø av kjente farlige stoffer, må dette kravet også gjelde når oljeindustrien skal avsluttes», skriver Fiskarlaget.

Fylkesmannen

–Dette er en ny type anlegg som har store dimensjoner. Vi har bedt om nasjonale retningslinjer som forteller oss hvilke prinsipper som gjelder for eksempel for rensing, sier Einar Haualand i fylkesmannens miljøvernavdeling.

Les hele historien i Pluss.

Les også

Kjære debattant, vi vil gjerne ha engasjement, argumenter og dine synspunkter på sakene vi skriver om.
Hos Aftenbladet må du identifisere deg med fullt navn. Vi er sikre på at det gjør debatten mer åpen og interessant. Trusler, trakassering og hatske meldinger får ikke plass hos oss. Falske navn og profiler blir utestengt. Aftenbladet har mange lesere, husk det når du skriver. Les debattreglene. Vennlig hilsen Aftenbladet.

Kommentarer

Debatten vil bli forhåndsmoderert

Olje og gass

Oljeservice

Fornybar energi

Klima og miljø

  • Full klimakrangel i Bonn

    Ei veke uti klimaforhandlingane i Bonn er ikkje partane eingong einige om møteplanen. Utviklingsland med Kina i spissen krev at rike land skal heva klima-ambisjonane. Eit anna viktig tema er korleis rike land skal rekna om klimamåla for 2020 til utsleppsmål for kvart enkelt år.

Meninger

På forsiden nå

fuelfix_energi

barentsobserver_energi

calgaryherald_energi

nytimes_energi

jp_energi