Ferskingene på norsk sokkel skal snart i gang med å bore etter olje og gass og da må kriseberedskapen være intakt.
Operasjoner til havs er kompliserte, og mye kan gå galt. Aktiviteten til havs er avhengig av et støtteapparat på land som kan organisere beredskapen dersom det oppstår kriser.
Torsdag åpner konsulentselskapet Acona et flunkende nytt beredskapssenter på Forus.
Tre selskaper
Nye aktører har dukket opp som paddehatter på norsk sokkel de siste årene. I dag er om lag 70 oljeselskaper etablert i Norge. De neste årene vil nykommere stå for en betydelig andel av letevirksomheten.
Men siden mange av selskapene er små, gjerne med 30 – 70 ansatte, er det krevende og kostbart å bygge opp egne beredskapsavdelinger.
Fram til i dag har det vært vanlig at de store oljeselskapene har forstand på alle forhold knyttet til offshore utbygging og produksjon. Operatørselskapene er også forpliktet til å ha et opplegg for å kunne håndtere en beredskapssituasjon.
Har lav aktivitet
Mange av oljemyggene har imidlertid lav aktivitet, og borer ikke til enhver tid. Derfor er de interessert i å kjøpe beredskapstjenester. Acona har spesialisert seg på å hjelpe nettopp de mindre selskapene, men har foreløpig bare avtaler om kriseberedskap for tre av de små oljeselskapene på norsk sokkel: Aker Exploration, Det norske oljeselskap og Wintershall.
Alle selskapene skal starte boreaktivitet om kort tid, henholdsvis i Nordsjøen og Norskehavet. Kontraktene med Acona har en varighet på fra tre til fem år.
– Vi er i dialog med en rekke andre selskaper, sier Svein Olav Drangeid, leder for HMS og beredskap i Acona.
Konkurranse om hjørnet
Han forteller at 130 personer har oppgaver knyttet til det nye senteret.
– I en beredskapssituasjon vil senterets være bemannet med sju personer. I tillegg vil flere støttegrupper tre sammen, for å håndtere blant annet pårørende og mediene, sier Drangeid.
Samtidig med åpningen av det nye beredskapssenteret, jobber også Oljeindustriens landsforening (OLF) med planer om å etablere et felles beredskapssenter for nye og mindre aktører på norsk sokkel.
27 selskaper er interessert i et slikt senter, og kommunikasjonssjef Kjetil Hjertvik mener et nytt senter kan stå klart i 2010. Blant de 27 selskapene som vil være med i senteret er også de tre som allerede har inngått kontrakter om beredskap med Acona.
– For OLF er det viktig å få på plass en løsning som innebærer at selskapene selv får hånd om beredskapen. Selskapene er klare på at de primært ønsker et felles senter, slik at de slipper å "shoppe" ulike løsninger. Nå jobber vi med å finne en finansieringsform og en driftsmodell, det skal vi ha klart i løpet av første kvartal, sier Hjertvik.
50 mill.
I fjor fikk OLF utført en studie som viser at det vil koste om lag 50 millioner kroner årlig å drive et beredskapssenter for nykommerne på norsk sokkel. Å etablere senteret vil trolig koste 11 millioner kroner.
OLF ser for seg at felles beredskapssenter skal ligge i Stavanger. Det vil trolig finansieres med innmeldingsavgift, årsavgift og aktivitetsbasert avgift.
Ikke bekymret
Drangeid i Acona bekymrer seg ikke for konkurransen som lurer om hjørnet.
– Ting tar tid. OLF startet med planlegging samtidig med oss med er bare ferdig med forprosjektet. Mange av selskapene trenger beredskapstjenester nå, sier han.
Drangeid tror også det vil være sunt med konkurranse.
– Kanskje finner OLF ut at det er fornuftig at småselskapene kjøper denne tjenesten, sier han.
For Acona vil beredskapstjenester utgjøre fra 5 til 15 prosent av omsetningen.
Kommentarer