StatoilHydro-tabbe:

Droppet geolog - Tordis begynte å lekke

StatoilHydro ville lagre oljeholdig vann i berggrunnen, men droppet å ta geologer med i planleggingen.

14. mai år ble det oppdaget olje på sjøen ved Tordis-feltet i Nordsjøen. Vann med oljerester hadde rett og slett sprengt hull i Utsiraformasjonen.

Utsira er den geologiske formasjonen som skulle lagre vannet fra havbunnsanlegget Tordis. Det er i denne formasjonen at StatoilHydro også lagrer CO 2 fra Sleipner.

Tabbe i prestisjeprosjekt

Tordis er et av StatoilHydros prestisjeprosjekt, men selskapet droppet å involvere geolog da nyvinningen på havbunnen ble planlagt. Det fikk konsekvenser:

– En stor feil. Geologer kunne ha avdekket at Utsiraformasjonen i det aktuelle området var av dårlig kvalitet og at det var usikkert om injeksjon var mulig, sier Anke Wolff, geolog i Oljedirektoratet

Det spesielle med havbunnsanlegget Tordis, er at det skiller ut vann og sand fra oljebrønnene og pumper dette direkte tilbake til berggrunnen gjennom en injeksjonsbrønn. Vannet kan inneholde oljerester og skal derfor ikke slippes ut i havet.

Baserte seg på antagelser

StatoilHydro har nå gransket lekkasjen. I rapporten kommer det fram at Tordis-ledelsen baserte sin planlegging på antagelser.

– De antok at Utsiraformasjonen var velegnet som lager for produsert vann, sier Wolff, som har lest rapporten grundig.

– Selskapet har tabbet seg ut. Forarbeidet var mangelfullt. Dette er nokså overraskende, sier Svein Eggen, geolog og teknologisjef i Gassnova.

Øystein Håland, leder for undergrunnsteknologi i StatoilHydro, kan bare si seg enig:

– Vi kom litt baklengs inn i arbeidsprossessen. Geologen ble koblet inn for seint, sier han.

StatoilHydro antok at evaluering av formasjonen var unødvendig. Selskapet har i mange år lagret CO 2 i Utsira på Sleipner-området, derfor trodde ledelsen at formasjonen også kunne ta imot Tordis-vann. Oppfatningen var at Utsira var stor og ville «svelge» vannet fra Tordis.

– Når man injiserer, må man vite at formasjonen kan ta imot. Med for høyt trykk vil bergarten sprekke opp. Det er rart at selskapet ikke har hatt bedre involvering av geologer. Det ville vært naturlig, sier Eggen.

Mye vann

En million kubikkmeter vann har StatoilHydro presset ned i Utsiraformasjonen siden desember i fjor – da Tordis startet opp.

I selskapets egen granskning heter det at arbeidet med injeksjonsbrønnen i tidlig fase ble ansett som «enkelt og rutinemessig» og det ble snakket om den store «sluke-evnen i Utsiraformasjonen». Ut fra dokumentasjon og tilbakemeldinger ble ingen geolog trukket inn for å vurdere denne antagelsen.

Utsiraformasjonen ble grovt generalisert, og det ble gjort sammenligninger med CO 2-injeksjon på Sleipner-feltet.

– Formasjonen har en helt annen og langt bedre kvalitet ved Sleipner enn ved Tordis, sier Wolff.

Fikk bange anelser

Da injeksjonsbrønnen i Utsiraformasjonen skulle bores, ble ledelsen oppmerksom på at det kunne oppstå problemer.

– Da oppdaget de at det var usikkerhet knyttet til egenskapene i formasjonen og at det kunne bli vanskelig å injisere vann i det aktuelle området, sier Wolff.

Bange anelser til tross – StatoilHydro valgte å bore en injeksjonsbrønn og startet å injisere produsert vann i desember i fjor. Dette til tross for at flere i prosjektet var usikre på om brønnen var riktig plassert. Aldri var usikkerheten tilstrekkelig til at prosjektet valgte å stoppe opp.

Fikk flere indikasjoner på feil

Flere ganger i vår stanset StatoilHydro injiseringen av vann i Utsira. Årsaken var at selskapet ikke fikk injisert så mye vann som forventet og at trykket falt. Det ble også observert olje på havoverflaten flere ganger, men først 30. mai ble det oppdaget at vann strømmet ut av en grop på havbunnen.

I rapporten heter det at ledelsen flere ganger underveis i Tordis-prosessen valgte å fortsette fordi alternative løsninger medførte stans eller utsettelse av prosjektet.

Selskapet planlegger nå å bore en ny injeksjonsbrønn på Tordis.

– Vi har i etterkant av Tordis-hendelsen laget en ny og forbedret brønntilvirkningsprosess - altså en prosedyre for hvordan vi skal bore en brønn, sier Håland i StatoilHydro.

Konkluderer snart

Petroleumstilsynet og Oljedirektoratet skal denne uken ha et møte med StatoilHydro. Ptil har ikke oppsummert Tordis-hendelsen ennå.

– For tilsynet er det viktig å vurdere om denne hendelsen kan ha konsekvenser for lignende saker, sier pressetalskvinne Inger Anda.

Les også

Kjære debattant, vi vil gjerne ha engasjement, argumenter og dine synspunkter på sakene vi skriver om.
Hos Aftenbladet må du identifisere deg med fullt navn. Vi er sikre på at det gjør debatten mer åpen og interessant. Trusler, trakassering og hatske meldinger får ikke plass hos oss. Falske navn og profiler blir utestengt. Aftenbladet har mange lesere, husk det når du skriver. Les debattreglene. Vennlig hilsen Aftenbladet.

Kommentarer

Debatten vil bli forhåndsmoderert

Tordis-separatoren gjør det mulig å utvinne 35 millioner ekstra fat olje fra feltet.

Separatoren fjerner vann og sand fra oljebrønnene og pumper det tilbake i Utsiraformasjonen ved Gullfaks. Alt skjer på havbunnen uten den energikrevende omveien om en overflateplattform.

Tordis-feltet ligger 11 kilometer nordvest for Gullfaks C i Tampenområdet nord i Nordsjøen. Olje fra feltet transporteres i rørledning til Gullfaks C for prosessering, lagring og eksport.

StatoilHydros havbunnseparasjonsanlegg Tordis har vært i drift kun siden desember 2007.

Tordis-feltet startet produksjon i 1994.

Kilde: StatoilHydro

Relaterte bilder

FOTO: StatoilHydro

Injeksjonsbrønnen ved havbunnsanlegget Tordis ble plassert feil. Illustrasjon: StatoilHydro FOTO: FMC

Olje og gass

Oljeservice

Fornybar energi

Klima og miljø

  • Full klimakrangel i Bonn

    Ei veke uti klimaforhandlingane i Bonn er ikkje partane eingong einige om møteplanen. Utviklingsland med Kina i spissen krev at rike land skal heva klima-ambisjonane. Eit anna viktig tema er korleis rike land skal rekna om klimamåla for 2020 til utsleppsmål for kvart enkelt år.

Meninger

På forsiden nå

fuelfix_energi

barentsobserver_energi

calgaryherald_energi

nytimes_energi

jp_energi