Stortingspolitikere:
For snevert om gass
Energipolitikere på Stortinget frykter ikke at norsk gass taper mot kull selv om det stilles krav om karbonrensing.
AV: ina gundersen
I sin nye kvartalsrapport «Catch me if you can» skriver analyseselskapet Econ Pöyry at krav om karbonrensing av kull- og gasskraftverk kan svekke norsk gass i konkurranse med langt mer forurensende kull.
Les mer her:
Gunnar Kvassheim, leder i energi- og miljøkomiteen (V), mener det er for snevert å bare se på lønnsomheten til norsk gass. Norge er ikke tjent med at det ikke blir stilt krav til fangst og lagring, mener han.
Verden trenger energi
– I en verden med økt energietterspørsel er det viktig å erstatte urenset kull med gass der det ligger til rette for det. Men det vil være bruk for økte mengder med både gass og kull. Derfor er det avgjørende å få karbonrensing og -lagring på plass både ved gass- og kullkraftverk. Teknologien som utvikles på Mongstad vil også kunne brukes ved kullkraftverk. I Norge er det ikke mulig å se for seg bygging av nye gasskraftverk uten rensing av CO 2, sier Kvassheim.
Han minner om at Norge er forpliktet av Kyoto-avtalen.
– Etter den perioden vil vi møte et skjerpet klimaregime, der det kan bli snakk om å redusere utslippene med 50 prosent. I dette bildet hører rensing av både gass og kull med, sier han.
Moralsk forpliktelse
Tore Nordtun, medlem av energi- og miljøkomiteen (Ap), mister heller ikke nattesøvnen av rapporten fra Econ Pöyry:
– Det er forsåvidt ikke nytt at mer gass til eksport som erstatning for kullkraft, er bedre for klimaet. Samtidig er det gitt konsesjon til kraftverk i Norge uten rensing, men vi har sagt at Mongstad må rense. Vi ønsker at den teknologien også tas i bruk i Norge. Vi trenger mer kraft på sikt. Selv om fangst og lagring av CO 2 også har en kostnadsside, kan nasjonen Norge ikke overse den moralske forpliktelsen vi har, sier han.
Dreier forbruket
Frps energipolitiske talsmann, Ketil Solvik-Olsen, frykter heller ikke for norsk gass.
– Energibehovet i Europa vil øke betydelig i tiden framover. Da vil vi trenge både gass, kull og kjernekraft. Men er nok riktig at kull blir relativt billigere slik at det blir en større økning i kullforbruket enn i forbruket av gass. Men selv om Norge kan gå glipp av litt av verdistigningen, vil ikke gassen bli verdiløs. Vi kan nok oppleve en forskyvning av hvor gass brukes i forhold til kull. Kull egner seg bedre til strøm, mens gassen egner seg bedre til punktbruk som komfyrer og innen transport, mener Solvik-Olsen.
Les også
Kjære debattant, vi vil gjerne ha engasjement, argumenter og dine synspunkter på sakene vi skriver om.
Hos Aftenbladet må du identifisere deg med fullt navn. Vi er sikre på at det gjør debatten mer åpen og interessant. Trusler, trakassering og hatske meldinger får ikke plass hos oss. Falske navn og profiler blir utestengt. Aftenbladet har mange lesere, husk det når du skriver. Les debattreglene. Vennlig hilsen Aftenbladet.Relaterte bilder
Olje og gass
-
Oljekone får ikke hjelp av staten
Zaharia Robert står på bar bakke etter 19 år som oljekone. For norske myndigheter er skilsmissen en privatsak.
-
Endelig ja til Statoil-salg
Ingen andre vil by på bensinstasjonene. Nå har Statoil sagt endelig ja til kanadiske Couche-Tard.
Oljeservice
-
- Krevende å drive i Brasil
Det tar 2700 timer i året å komme gjennom skattereglene i Brasil. I Norge tar det 87 timer.
-
Nyutdannet mekaniker kan tjene én million
Øystein Stava (21) er nyutdannet industrimekaniker og ettertraktet arbeidskraft i offshoreindustrien. Der kan han runde én million i årslønn.
Fornybar energi
-
Lyse endrer strømavtalen din
Fra 1. juni får du som 85.000 andre, en helt ny strømavtale hvis du er kunde hos Lyse. Framover skal du betale innkjøpspris for strømmen pluss et fast påslag på 45 kroner i måneden.
-
Strømløst på Tasta
Det ble en mørk 17.mai-ettermiddag på deler av Tasta.
Klima og miljø
-
Full klimakrangel i Bonn
Ei veke uti klimaforhandlingane i Bonn er ikkje partane eingong einige om møteplanen. Utviklingsland med Kina i spissen krev at rike land skal heva klima-ambisjonane. Eit anna viktig tema er korleis rike land skal rekna om klimamåla for 2020 til utsleppsmål for kvart enkelt år.
-
India gir Norge kamp om klimatoppverv
Nordmannen Harald Dovland har fått hard kamp om vervet som leder for arbeidsgruppen som skal jobbe for å få på plass en ny og juridisk bindende klimaavtale innen 2015.
Kommentarer