Frykter lekkasjer i månelandingen

Fangstanlegg på Mongstad og Kårstø skal i framtiden fange klimagassen CO ₂ som skal sendes i rør til havs og pumpes ned i undergrunnen.

Som Aftenbladet skrev fredag, er Gassnova i ferd med å bestemme seg for om det er Utsira- eller Johansenformasjonen som egner seg best som dumpingplass - slik at regjeringen kan fullføre sin månelanding.

Månelandingen er tuftet på troen om at det er sikkert å lagre CO ₂ i undergrunnen. Men for kort tid siden skrev Aftenbladet om tilfellet Tordis. På Tordis-feltet spregte nemlig vann seg gjennom taket på Utsiraformasjonen.

FOTO: Greenpeace

Tilfelle Tordis

– Det er mange som tror altfor sterkt at deponering er fryktelig mye enkere enn det i virkeligheten er. De gjør klimakampen en bjørnetjeneste ved å bagatellisere utfordringene knyttet lagringssikkerhets, sier Truls Gulowsen i Greenpeace.

Gulowsen synes det er overraskende at ikke flere svekkes i troen på månelandingen i kjølvannet av lekkasjen ved Tordis.

– Vi kan undersøke forferdelig mye seismikk. Men vi vet ikke sikkert om deponering fungerer før vi prøver. Utsira, som er mye brukt både til deponering av vann og CO ₂, viste seg å lekke, sier Gulowsen.

Tidligere har også Peter M Haugan, instituttleder ved Geofysisk institutt ved Universitetet i Bergen og Asbjørn Torvanger i Cicero, Senter for klimaforskning, uttrykt skepsis til CO ₂-deponering i Aftenbladet.

Jubel i Bellona

Ikke alle miljøorganisasjoner er kritiske til CO ₂-deponering. I Bellona feirer de at månelandingen er ett skritt nærmere.

– Det er ikke ofte vi jubler for seismikk, men nå er vi glade for at de er kommet i gang med innsamlingen på Johansenformasjonen. Det er ekstremt viktig at vi undersøker formasjonene ordentlig, sier Bellona-leder Frederic Hauge.

Han blir ikke skremt av Tordis-lekkasjen fra Utsira og har fortsatt klokkertro på CO ₂-deponering.

– Situasjonen på Tordis kan ikke sammenlignes med det som skal skje på Johansenformasjonen. Strukturene er forskjellige. Det finnes teknologi for å undersøke om et reservoar er sikkert, og det er gjort omfattende arbeid av tunge faginstitusjoner som viser at deponering er trygt, sier Hauge.

FOTO: Scanpix

CO ₂-håndtering kan kutte CO ₂-utslippene fram mot 2050 med hele 33 prosent, mener Bellona. Greenpeace på sin side, synes det brukes for mye ressurser på å utvikle teknologi som kan fange CO ₂.

– Vi bør gjøre ting vi vet virker. Vi må sørge for energieffektivisering på alle fronter; til oppvarming, transport, belysning og så videre. Videre bør vi satser mer på fornybar energi. Slik kan verden få ned utslippene, sier Gulowsen.

Han mener regjeringens klimastrategi bærer preg av å være en løsning som vil kunne forsvare at Norge fortsetter å produsere fossilt brensel.

Ingen brønner i Johansen

I Johansenformasjonen er det, ifølge Gassnova, foreløpig ikke boret noen injeksjonsbrønner til vann eller CO ₂. Helst innen 2014 bør dumpingplassen stå klar.

I Utsira er det i dag flere brønner, både til injeksjon av vann og olje. StatoilHydro har 12 års erfaring med å dumpe CO ₂ i Utsiraformasjonen. Selskapet hevder at CO ₂ ikke har lekket ut.

– Selskapet har publisert en rekke positive resultater med begrenset tredjepartskontroll. Det blir litt som bukken og havresekken. Jeg tror på StatoilHydro når det sier at CO ₂ ikke lekker, men det trenger ikke bety at deponiet fungerer i flere tusen år, sier Gulowsen.

– Ikke ståltanker akkurat

Over hele Europa planlegges det CO ₂-håndteringsklare kullkraftverk.

– At de er CO ₂-håndteringsklare betyr bare at det er satt av areal til et eventuelt framtidig fangstanlegg – i troen på at man har løsningen på klimaproblemene. Bygging av kullkraftverk representerer en akutt trussel mot enhver redning av klimaet, mener Gulowsen.

EU er opptatt av de juridiske kriteriene til deponier, men glemmer at hvert enkelt reservoar er unikt og krever unik analyse, mener Gulowsen.

– Det er ikke ståltanker under bakken vi snakker om. Vi har ikke tid til å vente på at CO ₂-håndtering kanskje blir utviklet. Det er dessverre overveldende sannsynlig at CO ₂-håndtering vil komme for seint, sier han.

Bellona-Hauge har imidlertid stor tro på et felles europeisk og internasjonalt regelverk for CO ₂-håndtering,

– Arbeidet med et direktiv om lagringssikkerhet oppfatter jeg så langt som positivt.

Også Det internasjonale energibyrået (IEA) mener CO ₂-håndtering en av de mest lovende teknologiske løsningene på å kutte klimagassutslipp og redde miljøet, det slås fast i en fersk pressemelding.