Gamle oljefelt kan bli søppelplass

For første gang i Norge skal det også vurderes om nedstengte oljefelt kan brukes som dumpingplass for CO ₂. Slike vurderinger er gjort i andre land, blant andre Nederland, men foreløpig er ikke gamle oljefelt tatt i bruk som dumpingplass.

- Hvilke felt vi skal se nærmere på, er ikke bestem ennå, sier prosjektleder Eva Halland i Oljedirektoratet (OD).

Les også: Oljeindustrien pøser ut stadig mer karbondioksid

Les også: Enorme klimakutt må til mener oljebokforfatter

Les også: Bransjen vil ha klimapenger i retur fra statskassen

For Europa?

Fra før av er det kjent at deler av formasjonene i Nordsjøen, kalt Utsira og Johansen, kan være egnet som lagringsplass for CO ₂ fra Mongstad og Kårstø.

Myndighetene vil imidlertid finne ut om det finnes andre lagringsplasser langs kysten, og særlig nær de store utslippskildene i Trøndelag og Grenland. Seinere skal OD også vurdere eventuelle dumpingplasser med tanke på lagring av CO ₂ fra Europa.

- På oppgave fra Olje- og energidepartementet kartlegger vi nå hele kysten, sier Halland.

- Hvorfor finne flere formasjoner? Har dere ikke lenger like stor tro på Utsira og Johansen?

- Både Johansen- og Utsiraformasjonen egner seg til lagring, men det er et ønske om å finne flere formasjoner nær utslippskildene. CO ₂ fra Grenland kan ikke fraktes helt til Utsira, sier Halland.

Ikke under land

I motsetning til ellers i Europa er det ikke mulig å lagre klimagasser i formasjoner under fastlandet i Norge.

- Under fastlandet i Norge finnes granitt og gneis. Det er ikke plass til å putte CO ₂ ned i disse bergartene, sier Halland. - Oppgaven er også å finne lagringsplasser som ikke kommer i konflikt med områder som er interessante med tanke på olje- og gassutvinning. Vi vet jo ikke hva som skjuler seg under havbunnen, sier Halland.

Det skal ikke skytes ny seismikk eller bores nye brønner i forbindelse med kartleggingen, men OD skal innhente seismiske fakta om Skagerrak blant annet fra Danmark. Formasjoner som egner seg må være fra 800 til 2500 meter under havbunnen.

- Hvor lang tid kan det ta før formasjonene kan tas i bruk?

- En god del kvalifiseringsarbeid vil gjenstå når vi har funnet formasjoner. Hovedutfordringen er å sikre at CO ₂ ikke lekker. Det vil kreve seismiske innsamlinger og boring av flere brønner. Hvor lang tid det tar, avhenger også av hvor mye det haster. Foreløpig har man jo ikke klart å fange så mye CO ₂ som trenger lagring, sier Halland.

Ikke alle tror lagring av CO ₂ under havbunnen er løsningen på klimaproblemet. Peter M. Haugan, leder for geofysisk instiutt ved Universitetet i Bergen, ønsker nye studier velkommen.

Hovedinnvendingene er at mulige lagringssteder i Nordsjøen har liten kapasitet og er dyre å tilrettelegge.

Det finnes i dag ikke målemetoder som kan påvise at lagret CO ₂ holder seg på plass.

Det er en reell fare for lekkasje under og etter pumpingen av CO ₂ til lagringsstedet.

Det vil ta lang tid før det gis tillatelse til lagring.

- En eventuell lekkasje dreier seg ikke bare om størrelsen, men også om hvem som skal stå ansvarlig for den - særlig hvis norsk sokkel blir CO ₂-søppelplass for hele Europa, sier han.

Sovepute

Ifølge Haugan kan dette miljømessige og økonomiske ansvaret havne på norske myndigheter - og ikke de selskapene som injiserer CO ₂ i undergrunnen.

- Det er stor forskjell på hva det enkelte selskap trenger av kunnskap for å injisere CO ₂ og den kunnskapen ansvarlige myndigheter behøver for å ta ansvar for at lagrene er tette 1000 år fram i tid.

Haugan mener også at utredning, planlegging og lagring kommer for seint.

- Jeg tror ikke det blir noe før i 2020, kan hende 2030. I 2050 kommer lagring neppe til å utgjøre så stor andel som det er ambisjoner om.

- Er lagring blitt en sovepute?

- Ja, sovepute er et godt ord.