Gliser over siste nytt fra Lofoten

Ståle Kyllingstad og andre oljefolk i Rogaland synes de har fått ekstra god grunn til å glise. Nå tror de enda flere vil si ja til oljeboring i Lofoten.

Ny kunnskap tilsier at petroleumsaktivitet utenfor Lofoten og Vesterålen ikke nødvendigvis er så risikofullt som tidligere antatt.

–Fantastisk at dette slås fast fra faglig hold. Dette betyr mye for omdømmet til industrien. Nå blir det mer legitimt å åpne Lofoten. Dersom ikke dette får betydning, er det andre føringer enn fakta som gjelder for oljemotstanderne , sier Hallvard Ween, i NHO Rogaland.

–Kanskje blir det nå litt lettere for noen, særlig politikere, å si ja til en åpning, håper Ståle Kyllingstad, IKM-gründer og styreleder i Norsk Industri. Gro Brækken direktør i Oljeindustriens Landsforening, OLF, slutter seg til:

–Dette slår bein under de utallige skremmebildene som er forsøkt skapt om Lofoten. Nå må kunnskapen brukes, slik at regjeringen kan fatte beslutning om å sette i gang en konsekvensutredning, sier hun.

Rapport

Den nye kunnskapen ble lagt fram for regjeringen i går

  • Gytebestanden av torsk har ikke vært større etter krigen
  • Sannsynligheten for miljøskade på torsk og sildebestand er svært lav
  • Risikoen for uhell vurderes som lav sammenlignet med andre norske havområder

–Sannsynligheten for hendelser er lav fordi aktiviteten er lav, på grunn av strenge reguleringer og fordi mye ny teknolog er tatt i bruk. Det er heller ikke slik at økt aktivitet nødvendigvis fører til økt sannsynlighet for uhell, sier Bjørn Fossli Johansen ved Norsk Polarinstitutt. Han har ledet arbeidet med rapporten. Samtidig understreker han at potensialet for konsekvenser ved et uhell er stort i disse sårbare områdene.

Miljøvernminister Erik Solheim (SV) har merket seg at rapporten viser at faren for ukontrollerte utslipp er liten.

–Men følgene kan bli dramatiske, både ved små og store utslipp. Jeg legger ikke skjul på at jeg som medlem av SV, og som forkjemper for miljøet, er svært skeptisk til utvinning i områdene utenfor Lofoten og Vesterålen, sier han. Han vil imidlertid ikke forskuttere regjeringens standpunkt. Ween i NHO tror hele Rogalands-industrien gleder seg over de ferske forskningsresultatene, blant dem Ståle Kyllingstad og Erling Matland, viseadministrerende direktør i Aibel som gjerne vil bygge nye plattformer til Lofoten i Haugesund.

–En åpning vil føre kompetanse fra Rogaland nordover. Når nye felt skal driftes, krever det lokal bemanning. Vi åpner gjerne avdeling i Lofoten, sier Matland og legger til at det meste av utbyggingskompetansen på offshore sitter i Rogaland.

–Åpning i Lofoten vil bety mye for sysselsettingen i Rogaland, men det vil også gi arbeidsplasser i nord, supplerer Kyllingstad

De to industrisjefene håper på en ny Snøhvit-effekt i oljefylket Rogaland. Utbyggingen på Melkøya sysselsatte tusenvis av rogalendinger. Ifølge tall fra Northern research institute (Norut) ble Rogaland tildelt kontrakter til en verdi av 7,5 milliarder kroner.

Avhengig

–Skal vi opprettholde sysselsettingen, er vi avhengig av åpning i nord, sier Matland.

–Det vil sikre arbeidsplasser og stimulere til forskning og utvikling. Industrien er klar til å ta fatt, sier Ween i NHO.

Forskningssjef ved IRIS (International Research Institute of Stavanger) Einar Leknes er imidlertid forsiktig med å ta rogalandsgledene på forskudd – for først må noen finn olje.

–Deler av Barentshavet har vært åpnet for boring siden tidlig på 1980-tallet. Oljeselskapene har lett lenge, men funnet lite. Skulle man gjøre store funn vil dette bety mye for industrien i Rogaland avhengig av utbyggingsløsninger og utfall av anbudskonkurransene, sier han.

Les også

Kjære debattant, vi vil gjerne ha engasjement, argumenter og dine synspunkter på sakene vi skriver om.
Hos Aftenbladet må du identifisere deg med fullt navn. Vi er sikre på at det gjør debatten mer åpen og interessant. Trusler, trakassering og hatske meldinger får ikke plass hos oss. Falske navn og profiler blir utestengt. Aftenbladet har mange lesere, husk det når du skriver. Les debattreglene. Vennlig hilsen Aftenbladet.

Kommentarer

Debatten vil bli forhåndsmoderert

Relaterte bilder

Olje og gass

Oljeservice

Fornybar energi

Klima og miljø

  • Full klimakrangel i Bonn

    Ei veke uti klimaforhandlingane i Bonn er ikkje partane eingong einige om møteplanen. Utviklingsland med Kina i spissen krev at rike land skal heva klima-ambisjonane. Eit anna viktig tema er korleis rike land skal rekna om klimamåla for 2020 til utsleppsmål for kvart enkelt år.

Meninger

På forsiden nå

fuelfix_energi

barentsobserver_energi

calgaryherald_energi

nytimes_energi

jp_energi