Hard maktkamp om gass til Europa

EU reagerer kraftig på at gassforsyningen til Europa er kuttet til en tredel. Før eller siden vil gassmangelen merkes på kroppen, mener russlandekspert.

Natt til tirsdag kuttet den russiske energigiganten Gazprom kraftig i gassforsyningen til Europa.

«Situasjonen er fullstendig uakseptabel. Det tsjekkiske formannskapet og EU-kommisjonen krever at leveransene til EU øyeblikkelig gjenopptas», svarer EU ifølge NTB.

I erklæringen fra EU heter det at kuttet kom uten forvarsel og er i strid med Russlands og Ukrainas forpliktelser til EU.

Ifølge ukrainske Naftogaz kuttet den russiske energigiganten Gazprom tilførselen til en tredel. Russland på sin side beskylder Ukraina for å ha stengt av tre av fire rørledninger som fører naturgass til Europa.

Det østerriske energiselskapet OMV rapporterer om vesentlige kutt av russisk gass til sitt knutepunkt i Baumgarten, ifølge Bloomberg News. OMV skal ha mottatt varsel om reduksjon i leveransene på 30-40 prosent og at knutepunktet bare mottok 10 prosent av normalt nivå tirsdag.

Krangler om betaling

Striden dreier seg om hvor mye Ukraina skal betale for russisk gass til Ukraina. Russland er på sin side helt avhengig av rørtransport gjennom Ukraina for å nå det gigantiske gassmarkedet i Europa.

– Jeg ser også at et russisk informasjonsbyrå melder av leveransene av russisk gass til Bulgaria og Tyrkia har stoppet. Russland og Ukraina beskylder hverandre for utpressing og tyveri og mangler vilje til å samarbeide, sier Jakub M. Godzimirski, seniorforsker og russlandekspert ved Norsk utenrikspolitisk institutt (Nupi).

Han mener begge landene har lagt mye prestisje i konflikten, men er avhengige av å få til en avtale.

Ukraina har anmodet EU om å komme sterkere på banen og være med i forhandlinger med Russland.

25 minusgrader i Polen

– Det er en del av en strategi å la andre merke konsekvensene på kroppen. Dette er så langt avvist av EU som mener landene må ordne opp selv. Men jeg tror de vil at EU skal begynne å merke konsekvensene på kroppen. Når det er 25 minusgrader i Polen og Tsjekkia, vil det merkes dersom det blir gassmangel. Polen får to tredeler av sin gass fra eller via Russland, sier han.

Russland dekker 40 prosent av EU importbehov av gass. Tyskland er Europas største gasskjøper og får også 40 prosent av gassen fra Russland. Det er vanskelig å erstatte gassen med andre energibærere på grunn av at infrastrukturen er tilpasset gass. En stor del av gassen i Europa brukes i forskjellig industriell sammenheng. Denne rammes før husholdningene, mener Godzimirski.

– Å stoppe gassleveransene er kanskje en måte å få EU til å legge press på Ukraina. I dag er situasjonen fastlåst. Russland er helt avhengig av tilgang til ukrainsk territorium for å få levert gassen til Europa. Ukraina er ikke villig til å betale så mye for gassen som Russland vil, sier Nupi-forskeren.

Han tror ikke det blir noen gasskrise umiddelbart fordi de fleste landene har gass på lager.

– Men slik jeg har forstått det, er det ingen som har mer enn fire ukers reserver. På et tidspunkt vil man føle mangelen på gass på kroppen. Da må EU på banen. Men jeg tror partene må finne en løsning. Det dreier seg om politisk tautrekking, og situasjonen i Ukraina er uoversiktlig, sier han.

Norsk gass

Den nest største gassleverandøren til Europa er StatoilHydro. Men i dag produseres gass for full kapasitet på norsk sokkel, ifølge Rannveig Stangeland, pressetalskvinne for naturgass i StatoilHydro.

– Det er begrenset hvor mye StatoilHydro kan levere. Mesteparten av gassen er allerede solgt under langsiktige kontrakter. Tilleggsvolumer selges på handelsplasser i Europa, som gassbørsen i London. Norsk gass dekker cirka 16 prosent av gassetterspørselen i Europa, opplyser hun.

Russland vil selge mer

Godzimirski mener at det ikke bare er å kutte forsyningene til Ukraina fordi Russland må transportere gassen i rør gjennom landet for å nå Europa.

– Russland har dessuten ambisjon om å øke gasseksporten til EU. Begge land har tatt kontakt med EU. Ukraina er opptatt av å styrke landets forbindelser itl Vesten generelt og må spille etter EUs regler. EU har derfor en viss påvirkningskraft. EU er avhengig av tilførsel av gass og at den kommer fra kilder som ikke er forbundet med politisk og annen type risiko. Ukraina har to hatter: Landet er et viktig sluttmarked for russisk gass og er i så måte i samme båt som EU. Samtidig er landet transittland, sier russlandeksperten.

Les også

Relaterte bilder

Siste saker

Siste 100 saker