De er på fornavn med hverandre, aktørene som mandag diskuterte hvorvidt havområdene utenfor Jan Mayen bør åpnes for oljeutvinning.
Olje- og energiminister Terje Riis-Johansen hadde invitert Ingeborg Gjærum (Natur og Ungdom), Marius Holm (Bellona), Per Terje Vold (Oljeindustriens Landsforening, OLF) og Frode Alfheim (fagforbundet Industri Energi, IE) til debatt. Men om panelet kjenner hverandre aldri så godt – så står de langt fra hverandre i spørsmålet om Jan Mayen.
Gjærum mener det er på tide at Norge finner seg noe annet å gjøre enn å hente opp olje.
– Å åpne flere områder, betyr mer utslipp. Hvorfor kartlegge? Vi vet jo at om det blir påvist olje, så lyser dollartegnet i øya til politikerne, da blir det hardt å være sjøfugl på Jan Mayen, sier hun.
Vanskelig
Holm i Bellona tror utvinning er lite sannsynlig:
– Jan Mayen er langt til havs, havet er dypt og det har vært liten interesse fra industrien etter at Island utlyste sine første konsesjoner. Dessuten er det langt fram i tid – vi må heller satse på utvikling av fornybar energi skal vi nå klimamålene, sier Holm.
Per Terje Vold i OLF er uenig. Han vil ha tilgang på nye områder og gjentar norsk oljeindustris mantra:
–Verden trenger energi – og Norge produserer verdens reneste olje og gass, sier han.
I forkant av debatten mandag innledet en rekke forskere og fagfolk med å fortelle om de kunnskaper vi har om natur, miljø og petroleumsressurser på Jan Mayen.
Klar med boret
Blant dem var oljedirektør Bente Nyland, som allerede har funnet punktet der hun ønsker å plassere boret. Mandag la hun inn en forsiktig søknad til statsråden om minst 20 millioner kroner til et boretokt.
– Vi tror det kan skjule seg olje og gass under havbunnen, men de seismiske data vi har er fra 1988, sier Nyland.
Vurderer
Det var i mai at statsråden gjorde det kjent at regjeringen vil starte en åpningsprosess for havområdene utenfor Jan Mayen, med tanke på tildeling av konsesjoner. Første steg er å kartlegge ressursgrunnlaget for petroleum og miljøverdiene i området nærmere, og å gjennomføre en konsekvensutredning.
Riis-Johansen starter med å fylle opp ett av Forsvarets Herkules-fly og lande på Jan Mayen. Riktignok er dette lettere sagt enn gjort, for tåka henger ofte tungt over øya.
Dermed ble turen utsatt fra i dag tirsdag til onsdag.
Passasjerer
Med i flyet blir presse, miljøvernere, forskere, oljeindustrien og byråkrater. Blant dem er det mange som er opptatt av sjøfugl. Det er fugl – ikke fisk – som er skeptikernes sterkeste kort når det kommer til Jan Mayen – i tillegg selvsagt, til klimakortet.
300.000 par sjøfugl hekker nemlig i havområdene utenfor Jan Mayen – eller, det var 300.000 – nå er tallet usikkert. For ingen har talt siden 1997. Det mangler kunnskap om bestanden. Det gjentok både Jan-Gunnar Winther, direktør ved Norsk Polarinstitutt, Janne Solli, direktør i Direktoratet for naturforvaltning og Norunn S. Myklebust, direktør ved den private forskningsstiftelsen Nina i går.
Mangfold
– Men vi vet at Jan Mayen er viktig for store kolonier av sjøfug, blant annet for polarhest, polarlomvi, ærfugl og krykkje, sier Winther.
Den siste rapporten om natur og miljø på Jan Mayen er 12 år gammel.
– Jan Mayen er underforsket, sier Winther.
– Kunnskapshullet er stort, sier Myklebust fra Nina.
Aktivitet på land
Skal det bores etter olje i havområdene, vil det bli nødvendig med noen utbygginger på land blant annet til beredskap, helikoptertrafikk og havner.
– Vi er bekymret for sjøfuglen. Økt menneskelig aktivitet kan ha negativ påvirkning. Bestanden går tilbake uten at vi sikkert vet hvorfor. Det trengs mer kunnskap sier Solli i Direktoratet for naturforvaltning.
Kommentarer