-
FOTO: Colourbox
Klagestorm fra fiskere:
Krever 16 millioner kroner i erstatning etter seismikk
Nesten 100 fiskere krever til sammen 16 millioner kroner i erstatning etter seismikkskyting utenfor Lofoten og Vesterålen i fjor sommer.
AV: camilla bjørheim
Det siste halvåret har søknader om erstatning fra fiskere haglet inn til Fiskeridirektoratet. Så langt har 93 fiskere sendt krav om erstatning, og det er lite som tyder på at klagestrømmen tar slutt med det første.
– Vi mottar søknader hele tiden, sier Sarah Fagertun Eggereide i Fiskeridirektoratet. Hun er sekretær for erstatningsnemnda som behandler søknadene fra fiskerne.
Så langt er 36 av nesten 100 erstatningssaker behandlet. Det er vedtatt utbetalinger på 1,9 millioner kroner.
Seismikkbråk
Bakgrunnen for klagestrømmen er at Oljedirektoratet i fjor sommer samlet inn seismikk utenfor kysten av Vesterålen og Lofoten.
Dette skapte mye strid, fordi fiskerne i perioder ble stengt ute fra områder der de vanligvis fisker. Fiskerne mener også seismikkskytingen skremte fisken, slik at fangsten ble mindre. Både seifisket og blåkveitefisket skal ha blitt redusert.
Det er dokumentert at seismikk har en skremmeeffekt på fisk.
Les også: Store kunnskapshull om seismikkvirkninger
Fire saker på 16 år
Nemnda, som formelt heter «Erstatningsnemnd for behandling av krav om erstatning som følge av beslagleggelse av fiskefelt», har hatt lite å gjøre fram til nå. I løpet av de siste 16 år har den behandlet kun fire saker.
Nå er det andre boller: Det siste halve året har nesten 100 klager kommet inn.
– Ja, vi har hatt det langt travlere dette halvåret enn vanlig, men vi prøver å behandle alle saker innen fire måneder, sier Svein Åge Skålnes, som leder nemnda. Til daglig er han dommer i Haugesund tingrett.
Så langt har fiskerne fremmet krav om 16 millioner kroner i erstatning. Mange av klagerne er fiskere med små fiskebåter.
Les også: Seks uker med seismikk til sommeren
10 har klaget på vedtak
– Nemnda behandlet 25 saker i november. 18 søknader ble innvilget, tre fikk avslag, én sak er satt på vent. Til sammen ble det vedtatt erstatningsutbetalinger på 1,4 millioner kroner, sier Eggereide.
I januar er 12 saker behandlet. Fem fiskere har fått avslag, fem medhold og to saker er utsatt i påvente av flere opplysninger. 505.000 kroner er vedtatt utbetalt.
- Utbetalingene i de sakene som har fått medhold varierer fra 30.000 til 220.000 kroner, sier Eggeriede.
Fikk mer enn han søkte om
Fisker Kjell Olav Halland på fiskebåten «Siveland» på Napp i Lofoten, er blant dem som fikk erstatning. Han mottok 80.504 kroner - til tross for at han søkte kun om 68.387 kroner.
– Forklaringen er at jeg søkte på en lavere kilopris enn det nemnda opererte med, forklarer fiskeren.
I fjor fisket han litt over halve kvoten sin på 9000 kilo.
– Den første perioden jeg var ute, var fisket godt. Da jeg kom ut igjen i andre periode, etter seismikkskytingen, var kveita borte, sier Halland.
10 fiskere har allerede klaget på vedtak som ble fattet i november.
Fiskere som krever erstatning har to ulike begrunnelser for sine krav: Enten krever de erstatning fordi seismikkskytingen skal ha skremt bort fisken, eller fordi de i perioder ble stengt ute fra områder og dermed tapte inntekter.
Dårlig fangst i fjor høst
Fisker Kjell Olav Halland på Napp forteller at sommeren og seismikksesongen ble avløst av en elendig høst.
– Jeg har nesten ikke vært ute i høst, fisket har vært elendig. Jeg er ikke sikker på om det skyldes at seismikken har skremt bort fisken, men det er jo lett å tenke det. Jeg kan ikke huske en dårligere høst, sier fiskeren.
Ifølge statistikk fra Fiskeridirektoratet var det i Nordland fylke i 2008 1703 registrerte fiskefartøy, og 3102 registrerte fiskere.
Les også
Kjære debattant, vi vil gjerne ha engasjement, argumenter og dine synspunkter på sakene vi skriver om.
Hos Aftenbladet må du identifisere deg med fullt navn. Vi er sikre på at det gjør debatten mer åpen og interessant. Trusler, trakassering og hatske meldinger får ikke plass hos oss. Falske navn og profiler blir utestengt. Aftenbladet har mange lesere, husk det når du skriver. Les debattreglene. Vennlig hilsen Aftenbladet.Seismiske undersøkelser brukes til å kartlegge hvor det kan være forekomster av olje og gass under havbunnen.
Oljedirektoratets kartlegging i områdene Nordland VII og Troms II startet i 2007 med innsamling av todimensjonal (2D) seismikk og fortsatte i 2008 med innsamling av 2D- og tredimensjonal (3D) seismikk. Dette er en oppfølging av forvaltningsplanen for Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten/Vesterålen.
For 2007 ble det bevilget 70 millioner kroner til seismikkskyting. For 2008 ble det bevilget 140 millioner kroner. Til årets innsamling er det satt av 200 millioner kroner.
Oljedirektoratet planlegger en begrenset innsamling av 3D-seismikk sommeren 2009. Innsamlingsperioden foreslås begrenset til seks uker.
2D-seismikk samles inn ved at luftkanoner genererer trykkbølger som går gjennom undergrunnen, og de reflekterte signalene fanges opp ved hjelp av en lang kabel som slepes etter det seismiske fartøyet.
3D-seismikk samles inn ved hjelp av flere kabler som slepes etter det seismiske fartøyet.
Relaterte bilder
FOTO: Bergen Oilfield Services
Olje og gass
-
Oljekone får ikke hjelp av staten
Zaharia Robert står på bar bakke etter 19 år som oljekone. For norske myndigheter er skilsmissen en privatsak.
-
Endelig ja til Statoil-salg
Ingen andre vil by på bensinstasjonene. Nå har Statoil sagt endelig ja til kanadiske Couche-Tard.
Oljeservice
-
- Krevende å drive i Brasil
Det tar 2700 timer i året å komme gjennom skattereglene i Brasil. I Norge tar det 87 timer.
-
Nyutdannet mekaniker kan tjene én million
Øystein Stava (21) er nyutdannet industrimekaniker og ettertraktet arbeidskraft i offshoreindustrien. Der kan han runde én million i årslønn.
Fornybar energi
-
Lyse endrer strømavtalen din
Fra 1. juni får du som 85.000 andre, en helt ny strømavtale hvis du er kunde hos Lyse. Framover skal du betale innkjøpspris for strømmen pluss et fast påslag på 45 kroner i måneden.
-
Strømløst på Tasta
Det ble en mørk 17.mai-ettermiddag på deler av Tasta.
Klima og miljø
-
Full klimakrangel i Bonn
Ei veke uti klimaforhandlingane i Bonn er ikkje partane eingong einige om møteplanen. Utviklingsland med Kina i spissen krev at rike land skal heva klima-ambisjonane. Eit anna viktig tema er korleis rike land skal rekna om klimamåla for 2020 til utsleppsmål for kvart enkelt år.
-
India gir Norge kamp om klimatoppverv
Nordmannen Harald Dovland har fått hard kamp om vervet som leder for arbeidsgruppen som skal jobbe for å få på plass en ny og juridisk bindende klimaavtale innen 2015.
Kommentarer