Krever tilgang til nye områder

«Energinasjonen Norge - videreutvikling og fornyelse i en ny miljø- og geopolitisk æra».

Det er tittelen på en rapport som blir overlevert olje- og energiminister Åslaug Haga (Sp) tirsdag 27. mai.

Den omfattende rapporten omhandler energinasjonen Norge i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv, og skal gi et grunnlag for politiske og industrielle beslutninger knyttet til næringen framover.

Konklusjonene:

• En sterk petroleumsnæring er det beste grunnlag for å utvikle en mangfoldig energiklynge med større tyngde på ren og fornybar energi fram mot 2030.
• En videreutvikling av klyngen forutsetter tilgang til nye petroleumsressurser, utnyttelse av potensialet i norsk vannkraft og satsing på vindkraft.
• Norge har, sammenlignet med mange andre land, store muligheter og konkurransemessige fortrinn som eksportør av karbondioksid-effektiv energi og kompetanse.
• Verdens økonomiske vekst og velstandsutvikling krever energi. Olje og gass vil i de neste tiårene fortsatt utgjøre en stor andel av verdens energiforbruk.
• Petroleumsvirksomheten har bidratt vesentlig til Norges økonomiske utvikling. Ringvirkningene er kommet hele det norske folk til gode.

Styrke energi-eksporten

Fra et klimapolitisk synspunkt er det ingen grunn til ikke å videreutvikle norsk sokkel, ifølge KonKraft.

Tvert imot bør Norge styrkes som en eksportør av energi, innenfor et spekter av energi- og miljøteknologi. Her er internasjonal energi- og klimapolitikk avgjørende.

Verden over vil etterspørselen etter olje og gass øke i årene fram mot 2030, blant annet som følge av global velstandsutvikling. Det vil føre til at prisen på alle energiformer vil være høy.

Mer olje og gass

Rapporten tar utgangspunkt i at mengden klimagasser i atmosfæren stabiliseres - reduksjonen i klimagassutslipp vil komme gjennom mindre avskoging, skogplanting, karbonfangst og - lagring, reduserte utslipp fra landbruket og avfallshåndtering.

Om noen år, når oljen blant annet her på Ekofisk tar slutt, vil industrien til nye områder for å lete etter sort gull.

FOTO: Niclas Eliasson

Norsk olje og gass slipper ut en tredel CO ₂ per produsert energienhet sammenlignet med gjennomsnittet for verdens oljeprovinser.

Norsk gasseksport er dessuten viktig for å redusere klimagass-utslippene i en rekke EU-land. I tillegg må Norge etterhvert supplere med å eksportere kraft basert på fornybar energi.

«Fra et klimapolitisk synspunkt er det derfor ingen grunn til ikke å videreutvikle norsk sokkel. Tvert imot bør energinasjonen Norge styrkes som en diversifisert energieksportør, en eksportør som er verdensledende innenfor et spekter av energi- og miljøteknologi», heter det.

Vil til Svalbard

KonKraft mener at stor eksport av norsk olje og gass er motoren i norsk økonomi og i den norske energiklyngen også i 2030. Ved fortsatt satsing vil bruttonasjonalproduktet kunne være 15-20 prosent høyere enn uten slik satsing.

Industrien vil kunne bidra til utvikling av distriktene, ved å etablere energiklynger nordover langs kysten i takt med utvidet aktivitet.

Det forutsetter at myndighetene ikke bare åpner områdene utenfor Lofoten og Vesterålen for olje og gass, men også fortsetter med jevnlige tildelingsrunder og på sikt åpner for olje- og gassindustrien nord i Barentshavet og området rundt Svalbard.

Vind og vann

Når det gjelder vann- og vindkraft, mener KonKraft at Norge kan bli en konkurransedyktig eksportør, men at inntektene herfra er relativt begrensede sammenlignet med inntektene fra olje og gass. For å bli konkurransedyktige kreves innføring av internasjonale og forutsigbare rammebetingelser.

KonKraft mener også at Norge kan bidra til teknologiutvikling innen karbonfangst og -lagring.

Rapporten er et ledd i regjeringens arbeid med den nye petroleumsmeldingen, som sannsynligvis foreligger i løpet av 2008.

Gå til NA24 her