Kumøkk skal varme Jæren

Den beste løsningen for miljøet på Nord-Jæren er en storstilt utbygging av fjernvarmenettet, mener Lyse. For å lykkes er selskapet avhengig av at kommunene krever at nye boligområder kobler seg på Lysenettet.

Etter å ha bygd en gassrørledning fra Kårstø til Risavika og ført gassen via et 450 kilometer langt landnett i Rogaland, satser nå selskapet på en storstilt utbygging av fjernvarme. Det vil si legging av rør for å frakte rundt vann som skal brukes til til oppvarming i bygg.

- Vi mener denne regionen har en unik mulighet til å utnytte store mengder klimanøytrale energiressurser, sier Arne Rannestad, administrerende direktør i Lyse Neo (tidligere Lyse Gass).

Sentralt står planene om å utnytte gjødselgass fra Jæren.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

FOTO: Jonas Haarr Friestad

Men utbyggingsplanene er avhengig av at Lyses eierkommuner backer opp satsingen.

- Vi bygger ut fjernvarmen trinnvis, og hvert trinn forutsetter lønnsomhet. Er det ikke kunder i et område, får vi ikke lønnsomhet, sier Rannestad.

Eierkommunene må derfor sørge for at boligbyggerne kobles på fjernvarmenettet for å sikre framtidig inntjening. En slik tilkoblingsplikt finnes i dag i Sola kommune. Som Aftenbladet har skrevet tidligere denne uka, har utbyggere på Jåsund protestert mot dette. De mener at boligene blir inntil 150.000 kroner dyrere og har bedt kommunen om fritak fra tilkoblingsplikten.

Isolasjon

Bygninger som trenger svært lite energi, vil også kunne svekke Lyses muligheter for lønnsomhet. Da staten i 2006 blant annet ville innføre strengere krav til isolering, skrev Lyse i sin høringsuttalelse:

«Fjernvarmeanlegg forutsetter en viss energitetthet og god tilgang til energi. Ved å redusere energibehovet i et område ved å nytte netto lavenergibygg, vil grunnlaget for fjernvarme svekkes og i mange tilfeller utgå».

I dag sier Rannestad at han ikke er imot energieffektivitet i bygninger:

- Vi mener vår løsning representerer energieffektivitet i regionen, og dette kan kombineres med energieffektivitet i bygninger.

På spørsmål om hvordan utdyper han på denne måten:

- Slik at en totalt sett oppnår en mest mulig energioptimal løsning.

Dersom nye bygg er så godt isolerte at de nesten ikke trenger oppvarming, kan det føre til for dårlig lønnsomhet for utbygging av fjernvarme.

- Er det ikke energibehov i et område, er det ikke grunnlag for å bygge ut fjernvarme, sier Rannestad.

(Artikkelen fortsetter under kartet)

Men flere statlige pålegg kan stikke kjepper i hjulene for Lyses planer. Disse er:

Innføring av energimerking av nybygg slik myndighetene vil ha for å vise hvor mye energi et bygg bruker.

- Her ønsker vi en energimerking som viser den faktiske miljøbelastningen fra bygget, sier Rannestad.

Forslag om nye statlige krav som kan sette krav om at opptil 80 prosent av varmebehovet i bygninger skal dekkes av annet enn fossile brensler.

Bygninger som varmes opp med gass fra Lyse, bør unntas slike krav fordi selskapet på sikt skal erstatte naturgass med biogass som energikilde, mener Lyse.

Avgift på brenning av avfall – innført for å stimulere til økt gjenvinning og brems i avfallsmengdene.

Lyse er skeptisk fordi selskapet ønsker å bruke mer avfall fra forbrenningsanlegget på Bærheim som energikilde i fjernvarmenettet. Selskapet mener dessuten at avgiften i dag fører til at store mengder avfall transporteres til og brennes i Sverige på grunn av billigere miljøavgift på søppel der.

Regjeringen vil innføre en CO {-2}-avgift på gass til oppvarming.

- Lyse er opptatt av at naturgass opprettholder konkurranseevnen mot mer forurensende alternativer som olje og strøm basert på kullkraft, sier Rannestad.

- Jeg støtter intensjonen med de nye kravene, men jeg mener lokale myndigheter bør få handlingsrom til å se ting i sammenheng og velge den beste løsningen for vår region, sier Gunnar Kvassheim, som nå er direktør for miljø og samfunnskontakt i selskapet.

- Vi ønsker mer energieffektive boliger, men nullutslippshus er dyre å bygge, legger Kvassheim til.

Kumøkk er løsningen

Rannestad peker på en plansje som viser at Rogaland er et fylke der det blant annet finnes husdyrgjødsel og matavfall i store mengder. Gassen fra dette avfallet kan føres inn i Lyses allerede utbygde gassrørnett og også brukes som energikilde i fjernvarmenettet som er under oppbygging. I tillegg brukes spillvarme fra søppelforbrenning som energikilde.

- Spesielt for Nord-Jæren er at det finnes store energimengder i regionen. Dersom den ikke nyttiggjøres, vil den gå til spille. Lyse ser muligheter for å utnytte denne energien til både oppvarming og transport. Dette krever infrastruktur og et marked for energien, sier Rannestad. Lyse ser muligheter for å strekke fjernvarmen så langt øst som til Sviland i Sandnes i tillegg til fortsatt, etappevis utbygging i Stavanger-/Sola-området i et 40 års perspektiv. Denne infrastrukturen kommer i tillegg til gassnettet som allerede er bygget fra Kårstø til Risavika med tilhørende gassnett på land. Dette hadde en prislapp på 780 millioner kroner ved driftsstart for fem år siden.

Kostbart

Hittil har selskapet i tillegg investert i fjernvarme i Rogaland for 300 millioner kroner.

- Vi har ingen videre investeringsramme, men planlegger en trinnvis utbygging. Det forutsetter lønnsomhet og at det er miljømessig riktig. Videre utbygging vil avhenge av i hvilken grad det legges til rette lokalt. Vi har besluttet å bygge overføringsledning fra Forus til Jåttå, sier han.

Lyses plan er å levere såkalt klimanøytral gass i gassnettet i 2020 og klimanøytral fjernvarme i 2014.

- Andelen naturgass i gassnettet reduseres som følge av at biogassandelen økes. Med de målene vi har for 2020, kan naturgassen utgjøre om lag en tredel av det totale gassvolumet, sier Rannestad.

Til sammenligning er andelen biogass i dag på snaut fem prosent. Naturgass og biogass er samme gass, nemlig metan. Forskjellen er opprinnelsen. Biogass tilfører ikke atmosfæren ny CO ₂, noe gass som kommer fra under havets bunn gjør.

I fjor ble biogassanlegget i Mekjarvik satt i drift, planen er å starte opp et større biogassanlegg på Hå, basert på husdyrgjødsel og matavfall. I mellomtiden brukes gass fra Nordsjøen i stor stil.

- Naturgass skal være brobygger.