Lærlinger vil til StatoilHydro

Mens mange unge ikke har fått læreplass denne høsten har StatoilHydro tatt inn 168 nye lærlinger. Mer enn 70 prosent av lærlingene på Kårstø fortsetter i fast jobb i konsernet etterpå.

– Statoil Hydro pleier hvert år å ta inn så mange lærlinger som mulig. Konsernet er bevisst på å rekruttere fagfolk i alle ledd, sier informasjonssjef Tori Lindbøl på Kårstø.Hun legger til at drøyt 60 prosent av lærlingene får plass på selskapets landanlegg, mens knappe 40 prosent får læretida si offshore.

Ved starten av høstsemesteret sto om lag 90 ungdommer uten lærlingplass i Rogaland.

– Dette tallet er nå krympet ned til 40, opplyser Inge Jarl Auestad, som er fungerende seksjonsleder for fagopplæring i Rogaland. Auestad legger til at for første gang på treår har man i Rogaland denne høsten opprettet vg3-klasser.

Alle skal få tilbud

– Dette blir et tilbud om praktisk opplæring i samarbeid mellom skole og bedrifter. Om lag 50 unge har nå fått et slikt tilbud. Vi jobber nå for å finne et opplæringstilbud til alle de 40 som fortsatt er uten, sier Auestad.

Truls Vågan fra Brønnøysund begynte denne måneden som fersk sveiselæring på Kårstø. Han er den eneste sveiselærlingen hos StatoilHydro denne høsten.

Truls Vågan ønsker seg senere jobb offshore, for eksempel på Norne-feltet, hvor mannskapet skiftes ut via helikopter fra Brønnøysund.

Støtter videreutdanning

Men Truls Vågan er åpen også for mange andre jobbmuligheter i framtida. Han vurderer også å gå videre på teknisk fagskole etter fullført læretid.

Her stiller StatoilHydro gjerne opp med støtte til videreutdannelse.

– StatoilHydro har egne støtteordninger for lærlinger som ønsker å utdanne seg videre. Vi legger også til rette forandre ansatte som vil videreutdanne seg, for eksempel til ingeniører, sier Lindbøl.

Jenter og gutter

Blant de 24 utvalgte lærlingene hos StatoilHydro på Kårstø denne høsten er det like mange jenter som gutter. Omtrent halvparten kommer fra Haugalandet og Sunnhordland, mens resten er spredt fra store deler av landet. To lærlinger innen prosess- og kjemifag kommer fra Stavanger, sier Tori Lindbøl.

Stina Aase kommer fra Haugesund. Hun har to år bak seg på elektrolinje ved Karmsund videregående skole.

Helt fra hun valgte studieretning ved søknad til videregående, har hun vært sikker på at hun valgte riktig. De første ukene på Kårstø har heller ikke fått henne til å skifte mening.

Ingeniørutdanning

I læretiden skal hun jobbe sammen med erfarne operatører i kontrollrommet ved prosessanlegget samtidig som hun skal gjøre mange jobber ute i anlegget.

Stine Aase forteller at hun godt kan tenke seg å søke fast jobb på Kårstø senere. Men hun har også ambisjoner om å gå løs på ingeniørutdanning etter at læretida er over. Jeg harikke så lyst til å jobbe offshore, forteller Stine Aase.

Lønn

Begge disse to lærlingene kjenner flere jevnaldrende som ennå ikke har fått læreplass denne høsten.

Alternativt går disse videre på skole eller de får seg butikkjobb eller annet forefallende arbeid, forteller de to.

Lønn under opplæring har også de to lærlingene notert seg som et stort pluss i forhold til sine venner som går på skole. Første halvår får de to utbetalt 30 prosent av operatørlønn. Men lønna skal justeres opp hvert halvår, slik at lærlingene får utbetalt 80 prosent av operatørlønna på Kårstø de siste seks månedenene.

Les også

Kjære debattant, vi vil gjerne ha engasjement, argumenter og dine synspunkter på sakene vi skriver om.
Hos Aftenbladet må du identifisere deg med fullt navn. Vi er sikre på at det gjør debatten mer åpen og interessant. Trusler, trakassering og hatske meldinger får ikke plass hos oss. Falske navn og profiler blir utestengt. Aftenbladet har mange lesere, husk det når du skriver. Les debattreglene. Vennlig hilsen Aftenbladet.

Kommentarer

Debatten vil bli forhåndsmoderert

Relaterte bilder

FOTO: Thomas Førde tekst og

Olje og gass

Oljeservice

Fornybar energi

Klima og miljø

  • Full klimakrangel i Bonn

    Ei veke uti klimaforhandlingane i Bonn er ikkje partane eingong einige om møteplanen. Utviklingsland med Kina i spissen krev at rike land skal heva klima-ambisjonane. Eit anna viktig tema er korleis rike land skal rekna om klimamåla for 2020 til utsleppsmål for kvart enkelt år.

Meninger

På forsiden nå

fuelfix_energi

barentsobserver_energi

calgaryherald_energi

nytimes_energi

jp_energi

Siste fra BT

Siste fra Adressa

Siste fra fevennen

Siste fra aftenposten

Siste fra aftenbladet