-
Mulighetene for at det skal skje en terrorhandling på norsk sokkel er mye mindre nå enn under den kalde krigen, ifølge tidligere etterretningsoffiser Bernard Duncan Lyng.FOTO: Arkivfoto: Fredrik Refvem
Lav terrortrussel offshore
Mulighetene for en terrorhandling på norsk sokkel er lavere nå enn den noen gang har vært.
Dette sier tidligere etterretningsoffiser og tidligere leder for Statoilkonsernets stab for sikkerhet og beredskap, Bernard Duncan Lyng.
- Under den kalde krigen var trusselbildet offshore mye større enn den er nå. Da var det Russland som var den største faren. Du skal selvfølgelig alltid være på vakt, men jeg vil si at det er en nøktern trussel i dag, sier han.
Ansvar for å støtte
Politiet i Stavanger har ansvaret for offshoreinstallasjoner i Nordsjøen. Ansvaret for sokkelen deler de med tre andre politidistrikt langs kysten.
Ved et terrorangrep har Forsvarets spesialkommando (FSK) ansvaret for å støtte politiet med terrorbekjempelse ved olje- og gassinstallasjoner til havs, fartøy i norske farvann og installasjoner på land.
Ifølge Forsvarsdepartementet har Forsvaret ansvar for å forsvare landet mot angrep fra en ytre fiende, mens politiet har ansvar for bekjempelse av kriminalitet og håndtering av indre trusler.
Terroranslag defineres i utgangspunktet som kriminelle handlinger, og ligger under politiets ansvarsområde. I henhold til totalforsvarskonseptet kan politiet trekke på Forsvarets ressurser for håndtering av terroranslag.
Forsvarets støtte til politiet er regulert gjennom den såkalte Bistandsinstruksen. Dette betyr at politiet anmoder om Forsvarets støtte etter behov.
Enkelte av Forsvarets styrkeelementer står på en viss nasjonal beredskap, ifølge Forsvarsdepartementet. Disse styrkeelementene er lokalisert på ulike steder i Norge, men beredskapen som sådan er ikke geografisk begrenset.
- Av sikkerhetshensyn kan vi ikke gå nærmere inn på hvilke styrkeelementer som har hvilket beredskapsnivå, heter det i en epost fra departementet.
Vil ta minst to timer
Bergens Tidende skrev på fredag at det ville ta minst to timer for styrken å komme seg fra basen på Rena i Hedmark til den nærmeste installasjonen i Nordsjøen dersom noe skulle skje.
- Hvis du gjør dette på en ad-hoc basis, tar det minst to timer, vanligvis vil det ta mer enn det, sier Lyng.
Men han mener videre at dette er uproblematisk, nettopp fordi trusselbildet er så lite som det er og fordi FSK-styrken er en av de beste militære styrkene i verden.
- Det er dessuten ekstremt vanskelig å komme seg offshore med båt, å komme seg opp i installasjonen, og i tillegg ha med seg det utstyret som trengs. Jeg mener at de kommer til å bli oppdaget ganske tidlig, sier han.
Lyng legger til at både baggasje og ansatte blir securitykontrollert før de reiser med helikopter offshore.
- Alle som jobber offshore må gyldig offshore-helsesertfikat. I tillegg har alle installasjoner en sikkerhetssone på minst 500 meter rundt seg, der andre fartøy ikke har adgang innenfor. Dermed er offshore installasjoner godt sikret også på hverdagsbasis i fredstid.
Han forteller at offshoreinstallasjonene er alle knyttet opp til sine respektive beredskapssentre, og at plattformsjefene har god og kvalifisert opplæring i kriseledelse.
Spørsmål om evne
Det Lyng mener er viktig å se på er ikke responstiden, men evnen politiet har til å ta i bruk den ressursen de har i FSK-styrken.
- Problemstillingen ligger mer i om politiet har kunnskap og innsikt til å nyttiggjøre seg av disse folkene.
Han legger til at det står og faller på politimesterens evne til å se hvor stor trusselen er.
Lyng understreker at Stavanger politikammer har lang erfaring akkurat på dette området, og at han har all tillit til at de kan jobben sin.
- Det kan hende at de fire politikamrene føler seg kompetente nok, men likevel kan man spørre seg om politiet trener nok sammen med FSK.
Lyng har lang erfaring med å vurdere terrorfare i Norge. Han har i flere år vært talsmann for at Norge bør ha én nasjonal politisjef som kan håndtere slike situasjoner.
Oljeindustriens Landsforening (OLF) skal, sammen med aktører på norsk sokkel, gjennomgå på nytt sikkerhetsrutiner på norsk sokkel.
Forsvarsdepartementet vil også se nærmere på relevante rutiner og prosedyrer innenfor egen sektor parallelt med 22. juli kommisjonens arbeid.
Les også
Kjære debattant, vi vil gjerne ha engasjement, argumenter og dine synspunkter på sakene vi skriver om.
Hos Aftenbladet må du identifisere deg med fullt navn. Vi er sikre på at det gjør debatten mer åpen og interessant. Trusler, trakassering og hatske meldinger får ikke plass hos oss. Falske navn og profiler blir utestengt. Aftenbladet har mange lesere, husk det når du skriver. Les debattreglene. Vennlig hilsen Aftenbladet.Olje og gass
-
Stjokman går i oppløsning
En av partnerne i det Russiske Stjokman-prosjektet der Statoil er med kan komme til å trekke seg ut I juni. Hele prosjektet er under revurdering.
-
Oljekone får ikke hjelp av staten
Zaharia Robert står på bar bakke etter 19 år som oljekone. For norske myndigheter er skilsmissen en privatsak.
Oljeservice
-
- Krevende å drive i Brasil
Det tar 2700 timer i året å komme gjennom skattereglene i Brasil. I Norge tar det 87 timer.
-
Nyutdannet mekaniker kan tjene én million
Øystein Stava (21) er nyutdannet industrimekaniker og ettertraktet arbeidskraft i offshoreindustrien. Der kan han runde én million i årslønn.
Fornybar energi
-
Lyse endrer strømavtalen din
Fra 1. juni får du som 85.000 andre, en helt ny strømavtale hvis du er kunde hos Lyse. Framover skal du betale innkjøpspris for strømmen pluss et fast påslag på 45 kroner i måneden.
-
Strømløst på Tasta
Det ble en mørk 17.mai-ettermiddag på deler av Tasta.
Klima og miljø
-
Full klimakrangel i Bonn
Ei veke uti klimaforhandlingane i Bonn er ikkje partane eingong einige om møteplanen. Utviklingsland med Kina i spissen krev at rike land skal heva klima-ambisjonane. Eit anna viktig tema er korleis rike land skal rekna om klimamåla for 2020 til utsleppsmål for kvart enkelt år.
-
India gir Norge kamp om klimatoppverv
Nordmannen Harald Dovland har fått hard kamp om vervet som leder for arbeidsgruppen som skal jobbe for å få på plass en ny og juridisk bindende klimaavtale innen 2015.
Kommentarer