• – Ved å bore 50 til 100 brønner på hvert av de tre feltene, kan vi øke utvinningsgraden til et gjennomsnitt på over 60 prosent. Det blir avgjørende å finne billigere boremetoder, sier teknologisjef i Petoro, Jan Rosnes.

    FOTO: Kristian Jacobsen

Petoro vil bore 300 brønner

Petoro tror det er mulig å hente opp olje og gass verd 40 milliarder kroner fra Gullfaks, Heidrun og Snorre. Metode: bore 150-300 nye brønner og injisere «smart vann».

Oljedirektør Bente Nyland vil ha opp mer olje og gass fra reservoarene. Tar ikke oljeselskapene seg sammen, kan 54 prosent av ressursene bli liggende igjen. Kun én prosents økt utvinningsgrad, kan gi samfunnet inntekter på 100 til 150 milliarder kroner. Hos Petoro, som forvalter statens direkte andeler i oljefeltene, er de helt enige:

– Men også myndigheter og leverandørindustrien må delta skal vi få til et løft, sier teknologisjef Jan Rosnes, som synes de siste ti årene har vært preget av at bransjen og myndighetene har vært mest opptatt av leting. I Petoro har de lenge ønsket en økt innsats for å få opp utvinningsgraden.

Brønner

I løpet av året skal et strategisk prosjekt presenteres for operatøren Statoil og partnerne i Gullfaks, Snorre og Heidrun.

– Ved å bore 50 til 100 brønner på hvert av de tre feltene, kan vi øke utvinningsgraden til et gjennomsnitt på over 60 prosent. Det blir avgjørende å finne billigere boremetoder, sier Rosnes.

– Gjør Statoil for lite for å få opp utvinningsgraden?

– Statoil gjør en god jobb på effektivisering av dagens drift, men innen boring og brønn synes jeg de tenker lite langsiktig, sier Rosnes.

Å bore flere brønner er en kjent metode for å øke utvinningsgraden. Andre kjente metoder er injeksjon av vann eller gass, og lavtrykksproduksjon, altså å bygge om anleggene til å produsere med lavere trykk.

Innsats

– For å få til et skikkelig løft på utvinning, må innsatsen økes på flere områder. Oljeselskapene har lenge satt kreftene inn på leting. Nå må ingeniørene jobbe med økt oljeutvinning. Det må omprioriteres, sier Rosnes.

Han synes også myndighetene har vært litt i overkant opptatt av leting de siste ti årene.

– Endring av skattereglene har gitt ønsket effekt. Flere småselskaper har kommet i leteposisjon, sier Rosnes.

De nye oljeselskapene får tilbakebetalt 78 prosent av leteutgiftene sine, som følge av skatteomleggingen. 38 selskaper fikk i år utbetalt til sammen 6,3 milliarder kroner for 2008.

– Men nå bør vi skifte fokus. Myndighetene kan for eksempel lage incentiver for å få til økt oljeutvinning, slik de gjorde for å få opp leteaktiviteten, sier Rosnes.

Smart vann

I tillegg til det omfattende boreprogrammet Petoro ønsker seg på Heidrun, Gullfaks og Snorre, har selskapet planer om å starte injeksjon av såkalt «smart vann» på Heidrun.

– Dette er en utvinningsmetode som er mindre kjent. «Smart vann» er tilsatt kjemikalier (nanopartikler) og sendes ned i reservoaret. Dette vannet kan styres, slik at restene av olje kan blir spylt ut av reservoaret, forklarer Rosnes.

Han synes norske selskaper er i overkant skeptiske til denne metoden, som er testet ut med hell andre steder i verden.

– Det går for sakte. Nå håper vi å teste ut metoden på Heidrun, der vi eier 58 prosent. Dette er ikke dyrt, risikoen ligger i å sende vannet ned i reservoaret. Men vi mener det er trygt og håper partnerne i Heidrun vil å teste dette ut, sier Rosnes.

Les Statoils kommentar her: Statoil: – Gjør mye allerede

Les også

Kjære debattant, vi vil gjerne ha engasjement, argumenter og dine synspunkter på sakene vi skriver om.
Hos Aftenbladet må du identifisere deg med fullt navn. Vi er sikre på at det gjør debatten mer åpen og interessant. Trusler, trakassering og hatske meldinger får ikke plass hos oss. Falske navn og profiler blir utestengt. Aftenbladet har mange lesere, husk det når du skriver. Les debattreglene. Vennlig hilsen Aftenbladet.

Kommentarer

Debatten vil bli forhåndsmoderert

Olje og gass

Oljeservice

Fornybar energi

Klima og miljø

  • Full klimakrangel i Bonn

    Ei veke uti klimaforhandlingane i Bonn er ikkje partane eingong einige om møteplanen. Utviklingsland med Kina i spissen krev at rike land skal heva klima-ambisjonane. Eit anna viktig tema er korleis rike land skal rekna om klimamåla for 2020 til utsleppsmål for kvart enkelt år.

Meninger

På forsiden nå

fuelfix_energi

barentsobserver_energi

calgaryherald_energi

nytimes_energi

jp_energi