-
FOTO: Statoil
Problembrønnen på Gullfaks er tett
Statoil har satt den andre og siste sementpluggen i problembrønnen på Gullfaks C.
AV: camilla bjørheim
- Gullfaks C tar nattesøvnen fra Bellona
- Første sementplugg satt i Gullfaks-brønn
- Sover godt om natta på Gullfaks C
- Statoil kan miste Gullfaks-brønnen
- Gullfaks C evakueres
- - Det har vart unormalt lenge
- Vet ikke når trykket er under kontroll
- Tredje gang Statoil mister kontroll over Gullfaks-brønn
- Statoil: Stabilt på Gullfaks C
- Sementplugg skal gi Statoil kontroll
- Statoil har ikke kontroll på utslipp
- Statoil har stabilisert trykket på Gullfaks C
- Bellona mener politiet må etterforske Gullfaks C-saken
- Statoil starter opp på Gullfaks igjen
- Betyr det at dere har situasjonen på Gullfaks C under kontroll?
- Det betyr at vi er et langt skritt nærmere normalisering. Det er fortsatt noen forhold som må avklares, sier Gisle Johanson, pressetalsmann i Statoil.
Han håper Statoil kan gjenoppta produksjonen på Gullfaks C om få dager.
FOTO: Statoil
Produksjonen har vært stengt siden 20. mai da selskapet valgte å sende store deler av mannskapet til land. Årsaken er trykkproblemer i en brønn, og bortfall av en av barrierene som skal hindre en utblåsgning.
Isolerer med sement
Formålet med å sette sementplugger i brønnen er å isolere reservoaret fra brønnen, slik at ikke olje og gass strømmer inn i brønnen.
Den første sementpluggen ble satt helt i bunn av brønnen, ved foten.
- Les mer: Sementplugg skal gi Statoil kontroll
Den andre pluggen er satt lenger opp i brønnen.
- Hvorfor er det nødvendig med to plugger?
- Den første pluggen isloerer brønnen fra reservoaret. Den andre pluggen isolerer brønnen fra trykksonen kalt shetlandsformasjonen, forklarer Johanson.
Shetlandsformasjonen er et skiferlag som ligger over reservoaret. Det er dette laget som har gitt Statoil trykk-utfordringer.
Ny brønn-halvdel
Den øvre delen av problembrønnen til Statoil har produsert tidligere, mens den nedre halvdel av brønnen aldri har produsert.
Før Gullfaks-hendelsen oppsto, planla Statoil å sette inn produksjonsrør i den nedre del av brønnen, der det har vært åpen kontakt ned til reservoaret.
- Gir dere nå opp brønnen?
- Den nedre del er støpt igjen, i to omganger, og isolert fra reservoaret. Den gir vi opp. Men vi vil vurdere om det er mulig å bore et nytt sidesteg fra øvre del av brønnen, og altså produsere derfra, sier Johanson.
Gjenbruk
Det er i alt 180 brønner på Gullfaks-feltet i Nordsjøen. Det er vanlig med såkalt slissegjenvinning, det betyr at den øverste delen av en brønn brukes om igjen, med de samme brønnslissene.
Statoil skal nå starte en intern gransking for å finne årsaken til Gullfaks-problemene.
- Hvorfor er det kun den ene brønnen på Gullfaks som har trykkproblemer?
- Det vet vi ikke, det må vi komme tilbake til, sier Johanson.
- Hvorfor tar det så lang til å få situajsonen under kontroll?
- Fordi vi er opptatt av å gjøre dette på en sikker og forsvarlig måte, sier Johanson.
- Kritikerne trekker paralleller til ulykken i Mexicogolfen?
- Vi har vist at vi klarer å håndtere en uavklart og krevende situasjon. Gullfaks-hendelsen har ikke fått alvorlige konsekvenser Ingen har blitt skadet og ingenting har lekket til sjøen, sier Johanson.
Vurderer gransking
Inger Anda, pressetalskvinne i Petroleumstilsynet, sier de har daglige telefonmøter med Statoil om Gullfaks C.
- Vi er klar over at det er en bedring i situasjonen, men Statoil har fortsatt en brønnkontrollsituasjon på Gullfaks, sier Anda.
Ptil vil vente til situajsonen er under full kontroll, før det tar stilling til om det skal nedsettes en egen granskingsgruppe.
Les også
Kjære debattant, vi vil gjerne ha engasjement, argumenter og dine synspunkter på sakene vi skriver om.
Hos Aftenbladet må du identifisere deg med fullt navn. Vi er sikre på at det gjør debatten mer åpen og interessant. Trusler, trakassering og hatske meldinger får ikke plass hos oss. Falske navn og profiler blir utestengt. Aftenbladet har mange lesere, husk det når du skriver. Les debattreglene. Vennlig hilsen Aftenbladet.Olje og gass
-
Stjokman går i oppløsning
En av partnerne i det Russiske Stjokman-prosjektet der Statoil er med kan komme til å trekke seg ut I juni. Hele prosjektet er under revurdering.
-
Oljekone får ikke hjelp av staten
Zaharia Robert står på bar bakke etter 19 år som oljekone. For norske myndigheter er skilsmissen en privatsak.
Oljeservice
-
- Krevende å drive i Brasil
Det tar 2700 timer i året å komme gjennom skattereglene i Brasil. I Norge tar det 87 timer.
-
Nyutdannet mekaniker kan tjene én million
Øystein Stava (21) er nyutdannet industrimekaniker og ettertraktet arbeidskraft i offshoreindustrien. Der kan han runde én million i årslønn.
Fornybar energi
-
Lyse endrer strømavtalen din
Fra 1. juni får du som 85.000 andre, en helt ny strømavtale hvis du er kunde hos Lyse. Framover skal du betale innkjøpspris for strømmen pluss et fast påslag på 45 kroner i måneden.
-
Strømløst på Tasta
Det ble en mørk 17.mai-ettermiddag på deler av Tasta.
Klima og miljø
-
Full klimakrangel i Bonn
Ei veke uti klimaforhandlingane i Bonn er ikkje partane eingong einige om møteplanen. Utviklingsland med Kina i spissen krev at rike land skal heva klima-ambisjonane. Eit anna viktig tema er korleis rike land skal rekna om klimamåla for 2020 til utsleppsmål for kvart enkelt år.
-
India gir Norge kamp om klimatoppverv
Nordmannen Harald Dovland har fått hard kamp om vervet som leder for arbeidsgruppen som skal jobbe for å få på plass en ny og juridisk bindende klimaavtale innen 2015.
Kommentarer