Oljedirektør Bente Nyland varsler grundigere sjekk av finanssjekk av dem som vil lete på norsk sokkel.
-Vi ønsker oss selskaper i lisensene som er i stand til å oppfølge sine forpliktelser. Vi skal ikke ha festbremser med, sier Nyland.
Siden 2000 har antallet oljeselskaper på norsk sokkel økt betraktelig. 55 har prekvalifisert seg, men ikke alle har stått løpet ut; 14 av selskapene eksisterer ikke lenger. De har slått seg sammen med andre eller blitt kjøpt opp.
Myndighetene la fra 2000 til rette for å få flere aktører til norsk sokkel, og Nyland legger ikke skjul på hvem hun ønsket seg.
-De litt større, mellomstore oljeselskapene, sier hun.
-Ble det for mange små?
-Det vet jeg ikke. Men det er ting som tyder på at det har vært vanskelig å hente inn kapital, sier hun.
Forsikre
Det siste året har også interessen for å prekvalifisere seg dabbet av. I fjor kom ingen nye selskaper på banen.
Når myndighetene tildeler leteareal, gis hver letelisens til en gruppe selskaper. Ett utpekes som operatør, de andre blir partnere. Selskapene deler på utgiftene til leting - og på inntektene. Operatøren beregner hvor store letekostnadene blir. En «festbrems» er et selskap som ikke har penger til å betale for moroa - for som eier i en lisens er selskapene forpliktet til å bore et visst antall brønner.
-Det påstås at noen av de mindre selskapene ikke fatter beslutninger - de kommer ikke i gang med leting - og at dette henger sammen med at de ikke har kapital. Derfor sjekker vi nøyere om selskapene har nok kapital til å bore, sier Nyland.
Overtar
Selskaper som søker på leteareal skal sende inn en finansiell rapport. Før var det Olje- og energidepartementet som sjekket søkernes finanser. De siste årene har Oljedirektoratet (OD) gjort dette.
-Det handler ikke om et nytt regelverk, men en skjerping, sier Nyland.
Aftenbladet har i Petroleumsregisteret sett nærmere på letelisenser i Barentshavet (20. konsesjonsrunde).
Pantsatt
Det viser seg at flere av lisenseierne (oljeselskaper) har pantsatt og krysspantsatt sine eierandeler, noe som visstnok ikke er så uvanlig etter at petroleumsskatteloven ble endret i 2004. De nye reglene innebærer at selskaper som ikke har inntekter får tilbake 78 prosent av leteutgiftene fra myndighetene. Lovendringen gjør at nye selskaper lettere kan låne penger til å lete.
Operatører
Flere av de solide og større oljeselskapene, som Statoil, GDF Suez Norge og Total, er dermed i partnerskap med selskaper som har pantsatt sine eierandeler. GDF setter pris på at OD varsler en strengere linje:
-Vi ønsker et mangfold på sokkelen, men har uttrykt bekymring i forhold til pantsettelser og mindre partneres soliditet, sier Ulf Rosenberg, kommunikasjonssjef i GDF.
Vanlig
Total og Statoil tar situasjonen mer med ro:
-Vi har opplevd før at partnere har pantsatt sine eierandeler. Det har så langt ikke skapt problemer for oss, sier Ottar Minsaas, pressekontakt i Total.
-Vi er trygge på at myndighetene håndterer dette, sier Gisle Johanson, pressetalsmann i Statoil.
Færre mygger
Frian Årsnes i analysebyrået Econ Pöyry har fulgt utviklingen til de nye oljeselskapene på norsk sokkel.
-Blant de 14 selskapene som har forsvunnet, var det mange med store forpliktelser, men som manglet kapital. Noen hadde eierandeler i interessante lisenser på sokkelen og var interessante for oppkjøpere, sier Årsnes.
Blant dem var Revus, som ble kjøpt opp av tyske Wintershall. Årsnes i Econ Pöyry tror antallet selskaper på norsk sokkel fortsatt skal nedover.
Kommentarer