• FOTO: Scanpix/REUTERS

Slakter BPs interne ulykkesrapport

Transocean liker ikke å bli pekt ut som syndebukken og slår tilbake mot BP. Dårlig brønndesign og et jag etter å kutte kostnader var årsken til ulykken, hevder underleverandørene.

I den intern granskingsrapport BP la fram onsdag, tar oljeselskapet på seg noe av skylden for omstendighetene som ledet fram til den verste oljekatastrofen i USAs historie. Men oljegiganten mener også andre selskaper og arbeidslag som jobbet på oljeplattformen, må ta sin del av ansvaret - blant underleverandørene BP peker på er Halliburton og Transocean.

Det var Transocean som eide og drev arbeidet på plattformen på oppdrag fra BP, mens Halliburton var ansvarlig for sikringen av brønnen.

Ifølge BPs rapport skal Transocean-personalet ha unnlatt å gjøre noe i 40 minutter, deretter var det for sent. Den lekkende gassen hadde nådd store deler av plattformen og ble antent.

Slakter rapporten

Transocean slakter rapporten og sier BP bare forsøker å glatte over egne feil. Selskapet beskylder også BP for å konstruere en oljebrønn med «alvorlige mangler».

Ifølge New York Times har Transocean iverksatt en egen gransking. I en uttalelse fra Transocean heter det at brønndesignet spilte en kritisk rolle i ulykken og at BPs kostbesparelser skal ha økt risikoen i prosjektet.

Fra Halliburten heter det i en offisiell uttalelse at det er eieren av brønnen som er ansvalig for brønndesign og testing av brønnen.

Mye å lære

Leder i Norges Naturvernforbund, Lars Haltbrekken, sier Norge har mye å lære av katastrofen.

– Lærdommen vi kan trekke av Deepwater Horizon-ulykken er at det umulige er mulig, ulykker kan skje, sier Haltbrekken til NTB.

Han påpeker at før BP startet utvinning av oljefeltet under Macondo-brønnen, ble det lagt fram en rekke konsekvensutredninger som konkluderte med at en slik ulykke ikke var mulig. Likevel skjedde det.

Ikke ulikt Norge

Haltbrekken mener det er lett å trekke paralleller til norske forhold.

– Man må slutte å være så skråsikre på at dette ikke kan skje i norske farvann, sier han og advarer mot å ignorere miljøfaglige råd, sier Haltbrekken.

Her hjemme vil Oljeindustriens Landforening (OLF) avvente all informasjon - også den offisielle Kongress-høringen.

Vil vite mer

For oss er det viktig å innhente mest mulig kunnskap om Deepwater-ulykken, slik at norsk olje- og gassindustri kan dra lærdom av det som skjedde. Derfor vil vi gå nøye gjennom rapportene som etter hvert blir lagt fram, sier Arild J. Haugland, prosjektleder for Deepwater-arbeidsgruppen i OLF.

OLFs arbeidsgruppe vil gå nøye gjennom konklusjonene fra BPs interne gransking.

— Nå handler arbeidet om å samle inn informasjon. Vi arbeider tett med de internasjonale initiativene som allerede er satt i gang, samtidig som vi ser på forholdene på norsk sokkel. Vår viktigste oppgave er å lære av hendelsen, slik at vi gjør alt som står i vår makt for at noe tilsvarende ikke skal skje på norsk sokkel, sier Haugland.



Les også

Kjære debattant, vi vil gjerne ha engasjement, argumenter og dine synspunkter på sakene vi skriver om.
Hos Aftenbladet må du identifisere deg med fullt navn. Vi er sikre på at det gjør debatten mer åpen og interessant. Trusler, trakassering og hatske meldinger får ikke plass hos oss. Falske navn og profiler blir utestengt. Aftenbladet har mange lesere, husk det når du skriver. Les debattreglene. Vennlig hilsen Aftenbladet.

Kommentarer

Debatten vil bli forhåndsmoderert

20. april fant det sted en eksplosjon på oljeriggen Deepwater Horizon i Mexicogolfen. Elleve arbeidere omkom i brannen som fulgte.

25. april gikk oljebrønnens sikkerhetsventil i stykker. BP påtok seg ansvaret for ulykken.

I mai mislyktes flere forsøk på å tette lekkasjen.

Etter nye tetningsforsøk i juli ble lekkasjen i begynnelsen av august tettet. BP fikk tillatelse til å tette borehullet permanent med sement.

Det råder uenighet om hvor mye olje som lekket ut og hvor mye som fortsatt er igjen i havet. (Kilde: TT) (©NTB)

Olje og gass

Oljeservice

Fornybar energi

Klima og miljø

  • Full klimakrangel i Bonn

    Ei veke uti klimaforhandlingane i Bonn er ikkje partane eingong einige om møteplanen. Utviklingsland med Kina i spissen krev at rike land skal heva klima-ambisjonane. Eit anna viktig tema er korleis rike land skal rekna om klimamåla for 2020 til utsleppsmål for kvart enkelt år.

Meninger

På forsiden nå

fuelfix_energi

barentsobserver_energi

calgaryherald_energi

nytimes_energi

jp_energi