Sprengte hull i taket på Utsira

Mandag ble det kjent at produsert vann, altså vann som inneholder oljerester, har lekket ut fra havbunnen om lag 300 meter fra undervannsinstallasjonen på Tordis-feltet.

• Les også: Lekker fra prestisjeprosjekt

En million kubikkmeter vann har StatoilHydro presset ned i Utsiraformasjonen siden desember i fjor. Utsiraformasjonen er et sandsteinslag som ligger cirka 1000 m under havbunnen.

Hvor mye av dette produserte vannet, som inneholder oljerester, som har lekket ut, kan ikke selskapet si. Lekkasjen ble oppdaget 15. mai.

Havbunnsanlegget Tordis ble døpt med brask og bram i fjor vår og er et av StatoilHydros prestisjeprosjekt. Det spesielle med Tordis er at hun skiller ut vann og sand fra oljebrønnene og pumper dette direkte tilbake til berggrunnen - uten omvei opp til en plattform.

Enorm formasjon

Utsiraformasjonen i Nordsjøen består av gjennomtrengelig og porøs sandstein. Den enorme formasjonen strekker seg over nesten hele Nordsjøen og brukes også til lagring av CO ₂.

I 11 år har StatoilHydro lagret mer enn én million tonn CO ₂ fra Sleipner-feltet her. Ifølge selskapet har det ikke lekket ut CO2.

Vann fra Tordis har Utsiraformasjonen derimot ikke klart å holde på. Seniorgeolog Fritjof Riis, som for tiden forsker ved IRIS har god kjennskap til denne strukturen. Han forteller at formasjonen er av dårligere kvalitet der Tordis-brønnen er plassert, enn den er ved Sleipner.

Vet om dårlig kvalitet

– Brønnen på Tordis er plassert helt i utkanten av formasjonen. Dette området av formasjonen er mye dårligere enn ved Sleipner-området. Man ville aldri brukt et så dårlig område til å injisere CO _2, sier Riis.

Utsiraformasjonen starter sør for Sleipner-området og strekker seg nordover i Nordsjøen, helt opp til Gullfaks-feltet

Også Gisle Johanson, pressetalsmann i StatoilHydro, forteller at selskapet er kjent med at formasjonskvaliteten er dårlig ved Tordis.

Tette lommer?

– Den nordlige delen av formasjonen er til dels bygget opp av sandlommer. Her kan gjennomstrømningen være dårlig mellom lommene. En teori er at vi har injisert vann i en mindre lomme som har gitt trykkoppbygging og lekkasje, sier Johanson.

Riis sier Utsiraformasjonen i de beste områdene består av tjukk og fin sandavsetning. I de dårligere områdene veksler formasjonen mellom sandlag og tette leirlag. Her er sandkornene av en litt annen type, og vannet beveger seg ikke like lett mellom sandkornene.

– All sand i undergrunnen inneholder vann. Når vann injiseres, vil trykket i sanden etter hvert øke. Vannet vil dermed prøve å finne veien ut og lage sprekker i bergartene ved siden av. Det er trolig det som har skjedd på Tordis. Man kan godt si at vannet har sprengt hull i taket på Utsiraformasjonen, sier Riis.

Har erfaring

StatoilHydro har boret en rekke brønner i Utsiraformasjonen, men pressetalsmann Johanson kan ikke si om det er boret i samme området som Tordis tidligere.

– Nå skal vi granske denne hendelsen og finne årsakene, sier Johanson.

Petroleumstilsynet vil også vite mer.

– Flere myndigheter kan bli involvert i dette arbeidet, sier pressetalskvinne Inger Anda.

Hadde overvåking

Ptil stiller krav om systemer som overvåker og varsler om eventuelle lekkasjer, på havbunnsanlegg som Tordis.

Et slikt system har StatoilHydro, men dette overvåker rør og selve havbunnsinstallasjonen. Lekkasjen denne gang har skjedd om lag 300 meter fra installasjonen.

Det er selskapet Bjørge som har utviklet systemene som overvåker på Tordis. Disse skal gi tidlig alarm ved eventuelle utslipp til sjø.

– Men utstyret som vi har levert har ikke som formål å oppdage mulig utslipp ut over rørledningen og havbunnsinstallasjonen, sier Rolf Pedersen, direktør i Bjørge.

Gå til NA24 her