Statoil kan miste Gullfaks-brønnen

Hele 1200 kubikkmeter borevæske har gått med til å holde problembrønnen på Gullfaks C stabil i de sju dagene siden lekkasjen ble oppdaget, ifølge Aftenbladets opplysninger.

- Det er mye. Og det sier noe om at Statoil har hatt et alvorlig problem over tid, sier Bellona-leder Frederic Hauge. Han er likevel glad for at trykksituasjonen nå er stabil.

I går ettermiddag meldte Statoil at de hadde oppnådd kontroll over væskesøylen i brønnen og at de ikke lenger taper borevæske i formasjonen.

Ikke løst

Men fortsatt mangler de en av to sikkerhetsbarrierer som skal hindre en eventuell gassutblåsning.

Statoil arbeider intenst med å gjøre seg klar til setting av sementpluggen i brønnen, men forberedelsene vil ta flere dager.

- Vi vil ikke si når arbeidet starter, men vi fortsetter forberedelsene, sier pressetalsmann i Statoil, Gisle Johanson.

Johanson bekrefter at borestrengen sitter fast i brønnen. Den blir etter all sannsynlighet kuttet. Johanson beskriver det som udramatisk.

Taper millioner

Mens Statoil jobber med å få kontroll over brønnen, renner millionene ut av prosjektet. I tillegg til Gullfaks C er produksjonen stanset på de tilstøtende feltene Vigdis og Gimle.

Gisle Johanson vil ikke oppgi det tapte beløpet i millioner kroner. Men han bekrefter at produksjonsstans gir betydelig utsatte inntekter og rentekostnader.

Ifølge Petro.no fører hendelsen til utsatt produksjon av 60-70.000 fat oljeekvivalenter daglig. Med dagens oljepris betyr det 31,8 millioner kroner i utsatte inntekter daglig. Hittil er beløpet 210 millioner kroner i utsatte inntekter.

- Det aller mest kostbare er å måtte stenge ned produksjonen, sier Kjell Marius Auflem, fagleder for brønn og boring i Petroleumstilsynet (Ptil).

Taper brønnen?

Den aktuelle problembrønnen, der Statoil for tredje gang opplever gasslekkasje til boreslam og ustabilitet i trykksituasjonen, kan bli stengt og plugget for godt etter den siste ukas hendelser. Det bekrefter Ptil.

- Det er en mulighet at vi taper denne brønnen. Det må vi vurdere løpende, sier Johanson.

Kilder Aftenbladet har snakket med anslår kostnadene ved å tape en brønn til flere titalls millioner kroner.

Ingen utslipp

- Hittil har konsekvensene vært av økonomisk karakter og vi er aller mest opptatt av å passe på at det fortsetter slik, sier Auflem.

Det er ikke registrert utslipp verken på havbunnen eller i havoverflaten. Statoil har ifølge Per Erik Iversen i Klima- og forurensingsdirektoratet (Klif) overvåket området både via satellitter, fjernstyrt undervannsrobot (ROV) og fra fly.

De 1200 kubikkmeterne med oljebasert, tung borevæske som er brukt for å opprettholde stabiliteten i brønnen er fortsatt ikke helt under kontroll.

Borevæske

- Vi taper ikke lenger slam til formasjonen, men vi kan ikke gjøre rede for hvor i formasjonen borevæska er blitt av, sier Johanson.

- Vi har rimelig god tro på at borevæska blir liggende i havbunnen, sier Iversen i Klif.

Bellona er ikke like beroliget som de statlige etatene.

- Saken er langt fra løst. Fortsatt er det bare én barriere i brønnen og borestrengen sitter fortsatt fast. Det er åpenbart at Statoil har opptrådt svært risikovillig i denne saken, sier Bellona-leder Frederic Hauge.

- Etter forrige gasslekkasje i samme brønn på Gullfaks C lille julaften, advarte Ptil mot at borestrengen kunne sette seg fast. Nå har den gjort det, sier Hauge.