Statoil tjener stort, men må kutte kostnader

Statoils resultat etter skatt var på 78,4 milliarder kroner for 2011. Dette har doblet seg fra 37,8 milliarder kroner i 2010. Driftsresultatet økte fra 137,3 milliarder kroner i 2010 til 211,8 milliarder i 2011. Høye olje- og gasspriser er hovedgrunnen til økningen.

- Dette er det beste resultatet noensinne, sier Torgrim Reitan, økonomi- og finansdirektør i Statoil til Aftenbladet.

Økte driftsutgifter gjør likevel at overskuddet ikke blir så høyt som økte priser skulle tilsi. For Statoil må betale mer for hvert fat olje. Økningen fra 2010 til 2011 er på nesten 12 prosent - fra 37,9 kroner per fat til 42,4.

- På norsk sokkel jobbes det iherdig med å redusere kostnadene og drive så effektivt som mulig. Men i forhold til 2010 var kostnadene med å drive feltene ikke større enn i 2011. Det er til tross for at det er flere felt som produserer, sier Reitan.

Økende produksjon

- På internasjonal basis er det også en økning i kostnader. Det som er verdt å merke seg der, er at deler av kostnadene er knyttet til at produksjonen er økende. Når vi setter i gang nye felt, er det alltid en del økte kostnader.

Reitan legger til at på norsk sokkel lønnsomheten fra de modne feltene svært god.

- Vi bruker mye ressurser på økt oljeutvinning. Lønnsomheten er fantastisk god. Vi har også satt en del nye felt i produksjon og det gir vekst. 2011 har vært et godt leteår, både på norsk sokkel og internasjonalt. Vi boret 41 brønner i 2011 og hadde funn i 22 av disse. Noen av dem er riktig så store, sier Reitan.

Statoil selger også mindre olje og gass. Dagproduksjonen gikk ned fra 1,89 millioner fat oljeekvivalenter i 2010 til 1,85 millioner fat per dag i 2011.

Mindre gassproduksjon

Reitan forklarer at nedgangen i produksjon er først og fremst knyttet til gass.

- På to av de store gassfeltene, Troll og Oseberg, kan vi styre produksjonen opp og ned på en daglig basis. Når prisene er lave, skrur vi ned produksjonen og venter på å selge den til det er mer lønnsomt. Vi har derfor i 2011 valgt å redusere produksjonen for å tjene mer senere, sier han.

Reitan sier at Statoil har mye interessant på gang på letesiden, i tillegg til de såkalte high impact brønnene på norsk sokkel, Crux og King Lear.

- High-impact brønner har vi jobbet bevisst med de siste årene. Vi har bevisst skaffet oss jomfruelige områder. Risikoen er høyere på disse brønnene, og det begynner å vise resultater.

Totalt boret Statoil ni slike brønner i 2011, og skal i perioden 2012-2014 bore 20 high impact brønner.

- På norsk sokkel er det mye interessant, men det er også mye internasjonalt. De mest spennende brønnene internasjonalt er i Tanzania, Canada, Mexicogolfen og Indonesia.

Reitan sier også at framover vil aktivitetene på land i USA være viktig, med utvinning av skifergass og skiferolje. Selskapet satser også for fullt på oljesand i Canada.

150 prosjekter

Statoil har som ambisjon å øke produksjonen til rekordhøye 2,5 millioner fat om dagen innen 2020.

- Vi har 150 prosjekter i porteføljen som skal modnes fram. Alle disse prosjektene har en mulighet til å levere mer. Fram til 2020 handler det om å få gjennomført det store programmet vi har foran oss. Etter 2020 handler det om å skaffe seg kvalitets leteareal. Vi trenger mer og vi trenger mer på norsk sokkel. Det jobbes mye med Barentshavet, men Lofoten og Vesterålen blir også viktig. Det må vi begynne å jobbe med nå, og vi har dårlig tid i et langtidsperspektiv.

Følg oss på Twitter.com/AenergiNO

Gå til forsiden av Aenergi.no