Partnerne på Snøhvit-feltet i Barentshavet vurderer løsninger som kan gi raskere produksjon av gassen på feltet. Et alternativ er å utvide anlegget på Melkøya som kjøler ned gassen til flytende form (LNG) før den sendes til kundene med skip. Et annet er å bygge et gassrør sørover til eksisterende rørledningsnett i Norskehavet.

Tidligere har Statoil varslet at en avgjørelse om valg av løsning skulle tas før sommerferien. I slutten av juni sa konserndirektør Øystein Michelsenfor norsk sokkel til Aftenposten at Statoil trengte litt mer tid før beslutningen kunne tas.

– Som operatør mener Statoil at vi trenger mer tid for å ha et beslutningsgrunnlag klart, og ser for oss at vi må jobbe videre gjennom sommeren og utover høsten for å komme frem til enighet. Partnerne har litt ulike syn, og har lagt til grunn litt ulike forutsetninger for prosjektet, sa Michelsen til Aftenposten.no.

Men nå tyder mye på at Statoil har tatt sitt valg. Offshore.no skriver at en utvidelse av kapasiteten på gassfabrikken på Melkøya, Hammerfest LNG, er veien å gå. Utvidelsen vil koste 40 milliarder kroner.
– Nå har vi kommet frem til at et utvidelse er det beste alternativet, og skal drøfte dette med partnerne, sier Statoils leder for Feltutvikling Nord, Knut Gjertsen til Offshore.no.

Mens Statoil er operatør og eier 36,8 prosent av Snøhvit-lisensen, har Petoro 30 prosent, Total 18,4 prosent, GDF Suez 12 prosent og RWE Dea 2,8 prosent.
 

Bedre pris

For Statoil er det særlig tre ting som gjør at en utvidelse av LNG-fabrikken er det beste valget. For det første kan den bygges med utgangspunkt i gassen man allerede har funnet. Skal et rør bygges sørover trengs et eller flere store nye funn. Dessuten vil rørledningen gjøre at gassen selges på det europeiske markedet.

En LNG-løsning gir mer fleksibilitet siden gassen da sendes med skip, og den kan selges der prisen er best.

Et tredje argument for Statoil er at et LNG-anlegg kan stå ferdig flere år før en ny rørledning og er billigere, skriver Offshore.no. En utvidet gassfabrikk kan være ferdig i 2019, mens en ny rørledning vil være klar i 2021, hevder Statoil.

Gigantfunn?

Gjertsen påpeker imidlertid at det fortsatt er usikkert om også en LNG-utvidelse lar seg forsvare.

– En LNG-utvidelse har en investeringsramme på bortimot 40 milliarder. Da sier det seg selv at det er en krevende beslutning, sier han.  
Gjertsen venter at en eventuell investeringsbeslutning tidligst vil komme neste år. Men han sier til Offshore.no at også en rørløsning har sine fordeler, og kan være nødvendig med store funn i årene som kommer.
– Det attraktive med rørløsning er at det legger opp til større volumer raskere til markedet. Spørsmålet blir da: Hvor mye tror vi på gigantfunn i Barentshavet i nær fremtid?

Rør for nord

Oljeselskapet North Energy i Alta har tidligere pekt på at en løsning med gassrør vil bety mye for Nord-Norge som olje- og gassregion.

– Jeg kan skjønne hvis Statoil velger å bygge på LNG-fabrikken, men for Norge vil det være lønnsomt med rør. Hvis Statoil gjør det, blokkerer de et mulig rør. Og det er problematisk, sa administrerende direktør Erik Karlstrøm til Aftenbladet.

I januar kom Gassco, som har ansvaret for transporten av gass fra norsk sokkel, med sin rapport om hvordan de ser for seg løsningen i nord. Der er konklusjonen at selv om man legger til grunn også lav optimisme med tanke på nye gassfunn i nord, kan det være grunnlag for å bygge et nytt gassrør fra Barentshavet. Røret, som kan være ferdig i 2020, bør ha ganske stor kapasitet for å kunne ta eventuelle nye gassfunn og skape grunnlag for en videre utvikling av nordområdene som petroleumsprovins, mener Gassco.