• Petter Osmundsen.

    FOTO: Jonas Haar Friestad

Venter færre selskaper

Tørke i finansmarkedet gjør at antall selskaper på norsk sokkel kan bli betydelig færre, tror eksperter.

Petter Osmundsen, professor i petroleumsøkonomi ved Universitetet i Stavanger, tror at det en avskalling av selskaper på norsk sokkel i tiden som kommer.

– Grunnen er at flere av de nye selskapene har satset på å få inn kapital via finansmarkedet gjennom emisjoner og direkte kapitalinnskudd. Det markedet har tørket inn. Nå mangler flere av selskapene kapital til videre drift og fortsatt leting. Det betyr at de må få inn nye eiere eller selge ut deler av porteføljen. Men jeg har tro på markedet – det vil si at de beste sitter igjen til slutt, sier han.

Osmundsen mener at flere av selskapene kommer til å selge ut funnene sine – snarere enn å starte utbygging og drift.

Økt leting

– I dagens arbeidsmarked er det vanskelig å bygge seg opp som utbyggingsselskap. Det er den største begrensende faktoren. Vi kan også se for oss en arbeidsdeling mellom rene leteselskaper og selskaper som i tillegg har produksjon. Mange av de nye selskapene har satset bare på leting. Da har de bare utgifter og ikke inntekter på kort sikt.

I tiden framover venter han likevel økt leteaktivitet:

– Antall letebrønner er lavt med dagens oljepriser. Riggratene er tre-firedoblet på fem år. Jeg tror de ratene skal ned igjen. På sikt vil tilgangen til leterigger bli bedre slik at ratene går ned, sier han.

Les også:

I 2004 ble skattelovgivningen endret slik at olje- og gasselskaper som ikke har inntekt får tilbakebetalt skatteverdien av letekostnadene, det vil si 78 prosent. Disse endringene har vært nødvendige og positive for leteaktiviteten, men innebærer en mer liberal oljepolitikk, mener professoren.

Mange nye

– Det har kommet veldig mange nye selskaper til norsk sokkel. Samtidig har det vært en total reorientering av norsk oljepolitikk. Konsesjonspolitikken er blitt veldig liberal, mens det tidligere var en selektiv utvelgelser av de største og mest kompetente selskapene, sier han.

Mens etablering på norsk sokkel tidligere krevde store kapitalutlegg, har den nye ordningen medført mye bedre likviditet for nye og mindre selskaper som vil inn.

Stordrift

– Det at staten refunderer letekostnadene umiddelbart innebærer egentlig en forskjell i tidsavgrensing. Letekostnader kunne trekkes fra tidligere også, men først etter at selskapet hadde startet produksjon, sier Osmundsen.

Martin Mølsæter, oljeanalytiker i First Securities, er enig med Osmundsen:

– Det er blitt mye vanskeligere å reise kapital nå enn det var før jul. Det er i alle fall mye vanskeligere enn det var for ett år siden, sier han.

– I perioder der det er lett å reise kapital er konsolidering mye vanskeligere. At det trengs, er åpenbart. Hensikten er å oppnå stordriftsfordeler. Når det er tørke i kapitalmarkedet, er en tvunget til å snakke sammen.

Etableringen av alle småselskapene kom som følge av de nye skattereglene. I tillegg økte antall tildelinger kraftig.

– Dette ga et mylder av selskaper fordi de ikke trengte å reise så mye kapital for å få tak i lisenser som før. Nå går utviklingen mot sammenslåinger fordi boring og utbygging krever mye mer kapital.

– Vil vi se at flere selskaper selger seg ned i lisenser?

– Ja, helt klart. Olje på børs prises mye billigere enn kjøpe av feltandeler fra andre selskaper, sier Mølsæter.

Les også

Kjære debattant, vi vil gjerne ha engasjement, argumenter og dine synspunkter på sakene vi skriver om.
Hos Aftenbladet må du identifisere deg med fullt navn. Vi er sikre på at det gjør debatten mer åpen og interessant. Trusler, trakassering og hatske meldinger får ikke plass hos oss. Falske navn og profiler blir utestengt. Aftenbladet har mange lesere, husk det når du skriver. Les debattreglene. Vennlig hilsen Aftenbladet.

Kommentarer

Debatten vil bli forhåndsmoderert

Olje og gass

Oljeservice

Fornybar energi

Klima og miljø

  • Full klimakrangel i Bonn

    Ei veke uti klimaforhandlingane i Bonn er ikkje partane eingong einige om møteplanen. Utviklingsland med Kina i spissen krev at rike land skal heva klima-ambisjonane. Eit anna viktig tema er korleis rike land skal rekna om klimamåla for 2020 til utsleppsmål for kvart enkelt år.

Meninger

På forsiden nå

fuelfix_energi

barentsobserver_energi

calgaryherald_energi

nytimes_energi

jp_energi