Oljeselskapene har sluttet å spille en industripolitisk rolle. Det er tragisk hvis Oljedirektoratet skal få munnkurv i tillegg, sier oljeveteran Bjørn Vidar Lerøen.
Les også: – OD må ikke bli politisk aktør
Lørdag ble det kjent at Oljedirektoratet (OD) trakk tilbake et kapittel i ressursrapporten for norsk sokkel som ble lagt fram 1. september. Kapittelet som forsvant, inneholdt scenarioer for framtiden til Norges viktigste industri og diskuterte, blant annet mulige effekter av Norges ambisiøse klimamålsettinger.
Bjørn Vidar Lerøen er i dag politisk rådgiver for ordfører Leif Johan Sevland, men har lang fartstid fra Statoil, som spesialrådgiver og medlem av ledelsen for konsernkommunikasjon. Lerøen er bekymret for fraværet av en åpen debatt om oljepolitikken.
Mangler signaler
– Regjeringen Stoltenberg har så langt ikke klart å legge fram en petroleumsmelding, som er det viktigste styringssignalet fra Staten til oljeindustrien. Når det i tillegg kommer fram at OD ikke fikk lov til å legge fram scenarier for framtiden for norsk sokkel, blir det ille, mener Lerøen.
Historisk spilte Statoil (og Hydro) viktige industripolitiske roller. Staten har ikke lenger det instrument som det 100 prosent statseide Statoil en gang var. Børsnoterte selskaper har en annen rolle, sier Lerøen.
Statoil har abdisert
– StatoilHydro har langt på vei abdisert fra den offentlige debatt om norsk oljevirksomhet. Det er beklagelig, fordi selskapet står for 80 prosent av virksomheten på norsk sokkel, og befinner seg i en tilnærmet monopolstilling som operatør. Helge Lund har riktignok advart om at dersom det ikke åpnes nye letearealer, vil StatoilHydro redusere letebudsjettene sine fra over 25 milliarder kroner til 12 milliarder innen 2013. Det er et signal som regjeringen er nødt til å ta inn over seg. I leverandørindustrien er bekymringen økende.
Viktig rolle
Lerøen mener at OD har spilt en uhyre viktig rolle i utformingen av den særnorske oljepolitikken.
– Helt fra starten i 1973 har OD vært pliktoppfyllende og uavhengig. OD har bidratt sterkt til oppfyllelsen av visjonen fra 1970-årene om å gjøre oljealderen til en epoke og ikkeen episode. Selskapene har ofte hatt mer kortsiktige mål. Uten at OD hadde hatt mot til å ta upopulære standpunkter, ville Norge ha gått glipp av store inntekter. Industrien ønsker hele tiden å løpe fort, men OD har flere ganger – og i ettertid helt korrekt – holdt igjen.
Lerøen synes det er helt uforståelig at Olje- og energidepartementet (OED) har grepet inn og bidratt til å stanse scenariene.
Følelser dominerer
– Når det legges lokk på en debatt som ville ha oppstått med disse scenariene som utgangspunkt, blir det i stedet en enda mer følelsesstyrt debatt, som i dag preges av miljøbevegelsen og motstand mot åpning av nye leteområder. Man uttaler seg om olje, gass og klima med utgangspunkt i hva man tror og mener, ikke hva man vet. For eksempel at alternativet til norsk gass ikke på lenge er fornybar energi, men mer kull, oljesand og atomkraft.
Trenger ny statsråd
Ifølge Lerøen lider OED av mangelen på stabil politisk ledelse.
–Tre statsråder har ledet departementet under Stoltenbergs regjering, uten at de har maktet å fremme en petroleumsmelding for Stortinget. Det er lite imponerende. Mye kan tyde på at det må til et skifte av statsråd for å komme i gang med den prosessen som et kompetent embetsverk er flinke til, nemlig å lage det dokumentet som norsk petroleumspolitikk og petroleumsvirksomhet skal og kan styres etter.
– Med den dominerende rolle olje- og gass spiller i norsk økonomi og industri, er det mildt sagt oppsiktsvekkende at regjeringen har nektet Stortinget en ny petroleumsmeldingog satt foten ned for at Oljedirektoratet kan få tegne et scenarisk bilde av olje- og gassnasjonens fremtid. Vi trenger ODs scenarioer, ikke minst for å bryte med den kvartalskapitalismen som dessverre får oljeindustrien til å tenke kortsiktig litt for ofte, mener Lerøen.
Kommentarer