Gunstige skatteregler har ført til at nye olje- og gasselskaper har fått opp leteaktiviteten på norsk sokkel. Myndighetene ønsker at det skal gi flere funn – og dermed utvinning som skal sikre produksjon av olje og gass fra norsk sokkel i mange år framover.

Mer enn doblet

De nye reglene innebærer at olje- og gasselskaper som ikke har inntekter, men leter etter olje og gass på norsk sokkel, får en kontantutbetaling på 78 prosent av leteutgiftene fra myndighetene. Siden ordningen trådte i kraft i 2005, er utbetalingene mer enn doblet. Økningen ventes å fortsette.

I 2006 utbetalte norske skattemyndigheter hele 1,6 milliarder kroner til 30 selskaper i refusjon av leteutgifter til nye aktører på norsk sokkel.

I 2005 ble 682 millioner kroner utbetalt til 16 selskaper.

For lite leting

– Før ordningen ble innført, ble det drevet for lite leting i forhold til myndighetenes ønsker. De etablerte selskapene var ikke tilstrekkelig interessert i leting på norsk sokkel, sier Brit Thu Gundersen, senior skattejurist hos Oljeskattekontoret.

Etter at ordningen ble innført, har leteaktiviteten økt betydelig.

Les også: Negativ utvikling snudd

Les også: Venter færre selskaper

– Det har vært en stor tilstrømming av nye selskaper til norsk sokkel. Vi regner med at utviklingen fortsetter, men at kurven ikke vil fortsette å stige like bratt som den har gjort til nå. Men tallene for refunderte leteutgifter for 2007 vil neppe være klare før i desember, sier hun og påpeker:

– I forarbeidene til loven er leteutgiftene nokså romslig definert. Det kan tenkes at et selskap som bare driver med undersøkelse, vil få utbetalt skatteverdien av alle sine utgifter.

91 millioner ikke godkjent

Refusjonsordningen omfatter både utgifter som belastes gjennom operatøren og utgifter som selskapet pådrar seg selv og i tillegg indirekte utgifter som for eksempel administrasjon.

Men ikke alt har gått like glatt igjennom hos skattemyndighetene. I 2006 ble 91 millioner kroner ikke godkjent som leteutgifter.

– Vi holder jo et våkent øye med selskapene. Alt blir ikke akseptert. Vi som skal håndheve lovverket kan definere leteutgifter pluss virksomheten litt annerledes og litt smalere enn det enkelte selskaper har gjort, sier hun.

– Til dels dreier dette seg om helt nye selskaper, gjerne med norske eiere. Delvis er det selskaper som driver denne type virksomhet i andre land og som har etablert seg med et selskap i Norge, sier hun.

Noen prøver seg

Som eksempler på hva Oljeskattekontoret ikke har godkjent trekker hun fram etablering av selskapet, reising av kapital og prekvalifisering. Det siste betyr at myndighetene tilbyr selskapene en evaluering av om de er egnet til å delta på norsk sokkel.

– Vi har ment at disse utgiftene er pådratt med et videre perspektiv enn bare å drive leting. Letevirksomhetens mål er å gjøre funn som bygges ut og kommer i produksjon, sier Gundersen.

– Vi har også sett eksempler på at selskaper har pådratt seg relativt store utgifter for å gjøre seg attraktive som partnere overfor andre selskaper og overfor myndighetene i forbindelse med tildeling av lisenser. Det kan dreie seg om utgifter til ny teknologi eller andre driftsmidler. Dette er utgifter vi mener er tvilsomme og som vi ikke alltid har godkjent, sier hun og legger til:

– Slik vi forstår refusjonsordningen, er det et krav at selskapet driver en konkret aktivitet som kan karakteriseres som leting.

– Er det aktuelt å gjøre endringer i regelverket?

– Det må du spørre Finansdepartemenet om, sier hun.

– Vi ser alltid etter forbedringer for å sikre riktig skattlegging, men vi varsler ingen regelendringer nå, sier Runar Malkenes, kommunikasjonssjef i Finansdepartementet.

Gå til NA24 her