Den amerikanske delegasjonen, ledet av sin innflytelsesrike viseutenriksminister John D. Negroponte, har gitt klare signaler om at landet arbeider for en amerikansk ratifikasjon av FNs havrettskonvensjon.
– Utspillet om å arbeide for godkjenning av havretten kommer fra president George W. Bush, opplyser utenriksminister Jonas Gahr Støre til Aftenbladet.
De nye amerikanske tonene er godt nytt under møtet om Arktis. De fire andre deltakerlandene, det vil si Norge, Danmark med Grønland, Canada og Russland, bygger mye av sin holdning omkring spørsmålene om Polhavet på den internasjonale havrettskonvensjonen.
US Geological Survey har anslått at om lag en firedel av verdens uoppdagede forekomster av olje og gass befinner seg i arktiske strøk. Det er en av grunnene til at det er svært viktig for de arktiske landene å bestemme grensene i disse områdene.
Overrasket:
Hvordan USA ville takle dette spørsmålet, var svært åpent foran møtet i Ilulissat. Nå ser det ikke ut som om amerikanerne vil ha en holdning som bryter med de øvrige kyststatene til havet omkring Nordpolen.
– En amerikansk godkjenning krever tilslutning fra Kongressen i Washington. Det er både tidkrevende og langt fra enkelt, fortsetter utenriksminister Støre.
Tiden begynner dessuten å bli knapp før det amerikanske presidentvalget til høsten. Forhåpentlig vil arbeidet mot godkjenning fortsette under den neste administrasjonen, understreker Støre.
Russiske signaler:
Han sier videre at det er kommet positive signaler fra den russiske utenriksminister Sergej Lavrov om delelinjespørsmålet mellom Norge og Russland i Barentshavet.
Støre og hans russiske kollega reiste sammen i felles fly til nordpolmøtet.
Underveis sa Lavrov at tiden er inne for nye framstøt i den langvarige diskusjonen mellom de to landene. Saken har vært drøftet uten løsning eller framgang mellom mange regjeringer i Oslo og Moskva siden 1974.
– Nå kan det se ut til at det er mulig å komme videre. Jeg ser med spenning fram til det norsk-russiske møtet om Barentshavet i Kirkenes i slutten av juni, sier Støre.
Bra møte:
Han er ellers fornøyd med Arktis-møtet som den danske utenriksminister Per Stig Møller står som vertskap for sammen med leder Hans Enoksen for det grønlandske landsstyret. Under møtets innledning orienterte direktør Pål Prestrud i Cicero Senter for klimaforsking ved Universitet i Oslo om klimaskiftet i Arktis.
Prestrud viste til forandringene som skjer i det høye nord. Spesielt advarte han mot det stadig høyere tempoet i klima- og temperaturendringene.
Under sin tale på konferansen pekte utenriksminister Støre på at forurensing av miljøet i Arktis lenge hadde vært på agendaen i norsk politikk. Vårt land har også lange tradisjoner å ta vare på i polare strøk.
Han pekte på tre felt eller scenarioer det viktig å være oppmerksomme på i tiden framover. Det første blir å unngå forurensende havari som supertankeren «Exxon Valdez» i Alaska i 1999.
Det andre må være å hindre en oljeutblåsing som Bravo-ulykken på Ekofisk i 1977. En slik hendelse vil kreve enorme ressurser i polare strøk.
Advarer:
Det tredje scenarioet virker mindre alvorlig, men er i følge utenriksministeren ikke mindre dramatisk. Det er å slippe alvorlig forurensing i framtiden fra anlegg på land. Her kan det skje uforutsette uhell på grunn av smeltingen av permafrosten og endringer i bakkestrukturen, advarte Støre.
I en fellesuttalelse fra onsdag heter det dessuten at det er viktig å utvikle sjøredningen i Arktis på grunn av den økende cruisetrafikken og de mange oljetankerne.
Støre ser på dette som viktige resultater han vil ta med seg videre i utenriksministerforaet Arktisk Råd. Han vil også bringe erfaringene herfra med seg til klimakonferansen i København neste år.
Kommentarer