Analysebyrå:

Norsk gass kan bli taperen

Krav om karbonrensing av kull- og gasskraftverk kan svekke norsk gass i konkurranse med langt mer forurensende kull, mener analyseselskap.

Norsk gass kan tape i konkurranse med kull dersom det stilles strenge krav til karbonrensing, mener Econ Pöyry i sin rykende ferske kvartalsrapport «Catch Me If You Can».

Kvartalsrapportene går til store deler av oljebransjen, som abonnerer på disse analysene. Denne gangen har altså byrået sett på hvordan karbonfangst og - lagring (CCS - carbon capture and storage) virker på det europeiske energimarkedet.

Over halvparten av gassen fra norsk sokkel eksporteres i dag til land i EU. Fram mot 2030 forventes denne andelen å øke til over 80 prosent. I EU brukes svært mye av gassen til elektrisitet.

Månelanding

Samtidig har Norge satt som mål å bli ledende på utvikling av CCS-teknologi. Dette er den berømte månelandingen til Jens Stoltenberg.

– Vi er positive til denne satsingen, men vi har ønsket å se på markedsvirkninger av karbonfangst og - lagring (CCS) fordi Norge er en stor gassnasjon. Etterspørselen etter gass vil være størst dersom det ikke stilles krav om CCS. En tilpasning av den norske politikken i EU, altså å innføre obligatorisk fangst og lagring av CO 2, kan få negative følger for etterspørselen etter gass, sier Eivind Magnus, direktør for petroleumsgruppen hos Econ Pöyry.

Han forklarer:

– Mange har spurt hvorfor Norge er så opptatt av gasskraftverk med rensing når kull er og blir ansvarlig for atskillig mer utslipp av CO 2. Det å erstatte kull med gass har i seg selv en positiv klimaeffekt. Hvis gassen må renses, svekkes norsk gass i konkurranse med kull, sier han.

Magnus mener at det ikke går an å se på CCS isolert. Slike klimatiltak må vurderes sammen med andre tiltak for å få ned utslippene av klimagasser.

– Det interessante her er at klimapolitikken kan utformes på forskjellige måter og ha ulike effekter. I vår analyse har vi skissert et opplegg der klimamålene er de samme. Det er ikke snakk om å jobbe for en god løsning for gass og ikke nå klimamålene, sier han.

Kvoter

For gassmarkedet vil det være bedre å innføre en teknologinøytral politikk enn å innføre en politikk med store pålegg og reguleringer. Det vil i første rekke si kjøp av kvoter.

Samtidig mener Econ Pöyry at CCS vil bli en viktig del av løsningen på klimaproblemene, og at det er viktig å få fart på teknologiutviklingen så raskt som mulig. Det er bra at Norge har satt i gang dette selv om slike tiltak i dag ikke er lønnsomme rent kommersielt.

– Det vil redusere kostnadene betydelig og i seg selv gjøre det mindre sannsynlig at investeringer i CCS blir obligatorisk. Teknologiutvikling bidrar til å presse kostnadne med CCS ned og dermed øke sannsynligheten for at slike investeringer blir lønnsomme - uten at myndighetene griper inn med reguleringer og subsidier, ifølge rapporten.

Milliardindustri

CCS-markedet kan bli en multimilliardindustri der norske selskaper kan lede an. Econ Pöyry understreker at CCS er en viktig del av klimaløsningen. I dag finnes det mange pilotanlegg for fangst og lagring av CO 2 rundt om i verden.

– Men det er fremdeles stor usikkerhet knyttet til kostnader og incentiver for kommersielle aktører. Dessuten møter CCS motstand blant mange internasjonale miljøorganisasjoner og også myndigheter i noen land. Noe av denne bekymringen dreier seg om faren for at CO 2 kan lekke. Dette er bekymring vi mener det burde være relativt enkelt å avfeie, mener Econ Pöyry.

Gå til NA24 her

Les også

Kjære debattant, vi vil gjerne ha engasjement, argumenter og dine synspunkter på sakene vi skriver om.
Hos Aftenbladet må du identifisere deg med fullt navn. Vi er sikre på at det gjør debatten mer åpen og interessant. Trusler, trakassering og hatske meldinger får ikke plass hos oss. Falske navn og profiler blir utestengt. Aftenbladet har mange lesere, husk det når du skriver. Les debattreglene. Vennlig hilsen Aftenbladet.

Kommentarer

Relaterte bilder

Olje og gass

Oljeservice

Fornybar energi

Klima og miljø

Meninger

På forsiden nå

Siste fra BT

Siste fra Adressa

Siste fra fevennen

Siste fra aftenposten

Siste fra aftenbladet