Driftige kinesere står virkelig på for å skaffe sine nasjonale oljegiganter plass i konkurransen om verdens petroleumsressurser.
Kina er et godt eksempel på den globale trenden: Tidligere nasjonale selskaper som tok seg av hjemmebanen, går nå internasjonalt for fullt. Ikke bare går de inn i oljefelt, men også resten av industrien.
For eksempel er China National Offshore Oil Corporation (CNOOC) gjennom sin oljeservice-datter, nettopp nå i ferd med å kjøpe opp norske Awilco Offshore med dets 13 rigger.
Tre giganter
Hele tre tunge nasjonale kinesiske oljeselskaper var på plass med digre utstillinger på World Petroleum Congress i Kina i forrige uke: China National Petroleum Corporation (CNPC som igjen kontrollerer PetroChina), China Petroleum & Chemical Corporation (kalles Sinopec) og CNOOC.
Alle ruver i verdensmålestokk, for eksempel var PetroChina rett etter børsnoteringen en stund verdens mest verdifulle børsnoterte selskap uansett land og bransje – større en gigantene ExxonMobil og GE.
CNPC alene produserer klart mer olje enn hele norsk sokkel, Kina pluss 26 andre land. Også CNOOC, det rendyrkede offshoreselskapet, er gigantisk med sine 51.000 ansatte.
Mer åpenhet, takk
Toppsjefen for CNOOC var blant hovedtalerne på WPC. Den pragmatiske kineseren med utdanning fra Califorinia lovpriser åpnere marked, i strid med trenden om mer ressursnasjonalisme hvor de oljerike landene hegner om sine reserver:
– Nasjonale oljeselskaper og ressursrike land bør åpne sin petroleumsindustri for utenlandske investeringer for å øke produksjonen, sier Fu Chengyu.
Selv har kineserne ekspandert kraftig ute. Det er nå mer enn 1 million kinesere i Angola. Disse jobber med byggeprosjekter og utvikling av det skakkjørte vestafrikanske landet. Til gjengjeld har Angola tatt over førsteplassen fra Saudi-Arabia som den største råoljeleverandør til Kina.
Nå skal CNPC bruker 5 milliarder dollar på å utvikle Agadem-blokken, i et kontroversielt område i Niger. Mens Sinopec er kontroversielt til stede i Gabon, i Darfur-provinsen i Sudan og i Etiopia.
Dårlig eksempel
For tre år siden forsøkte den amerikansk utdannede og ambisiøse Fu Chengyu å kjøpe opp det amerikanske oljeselskapet Unocal. Oppkjøpet ble stanset av amerikanske myndigheter som var livredde å få kinesiske eiere inn i strategisk viktig industri.
– Amerikanske politikeres intervensjon mot vårt forsøk på å kjøpe Unocal setter et dårlig eksempel overfor resten av verden, sier Fu Chengyu, som mener det ikke er rart at proteksjonisme rundt i verden bare har økt siden den gang.
– Det kommer nye hindringer i form av skatteøkninger som begrenser tilgjengeligheten til ressurser, sier han – og ber om fred og fint vær:
– Nøkkelfaktoren for en sunnere utvikling i verdens oljeindustri må bety tettere samarbeid mellom regjeringer for å skape et bedre klima for investeringer, teknologisk utvikling og energieffektivitet, sier han.
Ikke skyld på oss
Fu Chengyu mener Kina ikke kan bære ansvar for høye oljepriser, mens all verdens oljeanalytikere nettopp peker på Kinas vekst som årsak til at prisen går gjennom taket:
– Ikke skyld på oss for den høye oljeprisen. Vi kan ikke klandres for å konsumere for mye for å utvikle vårt land. Industrialiserte land bruker fortsatt mye mer, sier Fu Chengyu og legger tallene på bordet:
I India konsumerer hver innbygger mindre enn 1 fat. I Kina 2,1 fat årlig. Mens i de rike OECD-landene bruker hver av oss 17 fat hver per år.
– Hvis vi sier at gjennomsnittlig forbruk i utviklingsland øker kraftig - til 5 fat per innbygger, er det fortsatt mindre enn en tredel av hva dere forbruker i dag, sier Fu Chengyu.
– Så spekulantene som tipper at oljeprisen vil stige, har gode grunner for å vente seg høyere etterspørsel, sier CNOOC-toppsjefen.
Gå til NA24 her
Kommentarer