Sjtokman går i oppløsning
En av partnerne i det russiske Sjtokman-prosjektet der Statoil er med kan komme til å trekke seg ut I juni. Hele prosjektet er under revurdering.
FOTO: Svein Furulund
Norske brønndrepere ble kalt inn da den BP-opererte riggen «Deepwater Horizon» eksploderte i april. Denne gjengen nærmest bodde tre måneder i hovedkvarteret BP opprettet i Houston.
AV: inga sverdrup
For en drøy måned siden kunne seks norske petroleumsingeniører endelig trekke et lettelsens sukk. Macondo-brønnen i Mexicogolfen var tett. Når oljeselskaper verden over får problemer med brønnene er det de norske ingeniørene i Add Wellflow som tilkalles.
Stress
–BP samlet raskt verdens beste kompetanse og satte opp flere team der vi var involvert. Vi jobbet både med planleggingen av avlastningsbrønnen, de gjentatte top-kill forsøkene – tetting av brønnen fra overflaten- og den interne etterforskningen som pågikk fra dag en, sier Thomas Selbekk, en av de seks.
I tre måneder nærmest bodde de i hovedkvarteret BP opprettet i Houston.
–Vi ble fort et eget lite samfunn. Vi spiste frokost, lunsj og middag sammen hver dag i tre måneder og jobbet døgnet rundt. Hadde eget legeteam og massasjepersonell. BP la virkelig alt til rette for at vi skulle klare å jobbe, sier Selbekk
Gjentatte forsøk
Utenfor raste media, innbyggere og ikke minst en presset amerikansk president, Barack Obama.
–Vi kjente godt det enorme presset fra myndigheter på kroppen. Det var spesielt hardt her sammenlignet med andre operasjoner vi har vært involvert i, sier han.
Både innenriksminister Ken Salazar og energiminister Steven Chu, var på plass flere ganger. Da de skulle ha rapporter om arbeidet var det Selbekk de så på.
–Chu har nobelprisen i fysikk, han vet absolutt hva han snakker om. Det kjenner man på kroppen, sier Selbekk.
–Hvordan var det for dere å forsøke gjentatte ganger uten å lykkes?
–BP ville forsøke absolutt alt i påvente av avlastningsbrønnene. Vi visste mer om sannsynligheten for at forsøkene skulle lykkes, og hadde nok lavere forventninger enn publikum. Det betyr ikke at vi ikke ble skuffet, sier Selbekk, og trekker frem en episode.
–Vi fulgte ett av de siste forsøkene på topp-kill direkte fra operasjonsrommet. Vi skjønte fort at det ikke fungerte og jeg gikk ut for å ta en pause. Da rullet CNN-nyheten om at brønnen endelig var tett over storskjermene. Familie og venner sendte sms og gratulerte med god jobb. Jeg hadde akkurat sett at det ikke var tilfellet og at oljen fortsatt strømmet ut i havet. Det var veldig spesielt.
Feil fokus
I mediene har debatten om dypvannsboring rast som følge av utblåsningen. Obama stanset raskt all boring på dypt vann i Mexicogolfen. Feil fokus, mener de norske ekspertene som også jobbet med å stanse utblåsningen på Montara-feltet utenfor Australia høsten 2009.
–Gasslekkasjer er vanskeligere å få kontroll over, men får ikke like mye oppmerksomhet, sier daglig leder i Add Wellflow, Ole B. Rygg.
–Den interne granskningsrapporten fra BP var klar i går. Rygg er ikke overrasket over at ikke én enkelt hendelse får skylden for ulykken.
–Det er alltid en serie av uheldige hendelser som forårsaker slike ulykker. Det har vi sett flere ganger, sier han. Rygg tror interessen for brønnsikkerhet vil øke.
Les også:
En av partnerne i det russiske Sjtokman-prosjektet der Statoil er med kan komme til å trekke seg ut I juni. Hele prosjektet er under revurdering.
Zaharia Robert står på bar bakke etter 19 år som oljekone. For norske myndigheter er skilsmissen en privatsak.
Det tar 2700 timer i året å komme gjennom skattereglene i Brasil. I Norge tar det 87 timer.
Øystein Stava (21) er nyutdannet industrimekaniker og ettertraktet arbeidskraft i offshoreindustrien. Der kan han runde én million i årslønn.
Fra 1. juni får du som 85.000 andre, en helt ny strømavtale hvis du er kunde hos Lyse. Framover skal du betale innkjøpspris for strømmen pluss et fast påslag på 45 kroner i måneden.
Det ble en mørk 17.mai-ettermiddag på deler av Tasta.
Ei veke uti klimaforhandlingane i Bonn er ikkje partane eingong einige om møteplanen. Utviklingsland med Kina i spissen krev at rike land skal heva klima-ambisjonane. Eit anna viktig tema er korleis rike land skal rekna om klimamåla for 2020 til utsleppsmål for kvart enkelt år.
Nordmannen Harald Dovland har fått hard kamp om vervet som leder for arbeidsgruppen som skal jobbe for å få på plass en ny og juridisk bindende klimaavtale innen 2015.
Kommentarer